MER OM MASTEROPPGAVE

Konklusjon
Hvordan ser framtida ut for bokbussen i Buskerud når man ser på dagens og morgendagens bibliotekpolitikk? Hvilken rolle skal bokbussen i Buskerud spille i et informasjons- og kunnskapssamfunn i stadig utvikling? Hva slags arena kan og bør bokbussen i Buskerud være i framtida? er problemstillingen og forskningsspørsmålene jeg ville besvare i denne oppgaven. Kulturmeldingen og Bibliotekmeldingen sier lite om bokbuss og mobile bibliotektjenester. Av den grunn ser ikke framtida for bokbussen i Buskerud så veldig lys ut. I dokumentmentene som er gjennomgått, legges det vekt på at fylkesbibliotekene skal være en utviklingsaktør, og at driftsoppgaver, som for eksempel bokbussdrift, skal overlates til kommunene. Dette gjelder også Buskerud der det er slått fast i Handlingsprogram for Buskerud fylkesbibliotek 2007-2010 og i Handlingsprogram 2008-2011 at Buskerud fylkesbibliotek skal være en regional utviklingsaktør i Buskerud, og at den mobile bibliotekvirksomheten fornyes. Bibliotekreform 2014 fra ABM-utvikling peker på at bokbussene må være moderne og effektive bibliotek med internett, og de må kunne tilby ulike kulturtilbud og forskjellige medier. Bokbuss spiller en viktig rolle for å spre leseglede og lesestimulering til barn og unge. Det er viktig at bibliotektjenestene gjøres tilgjengelig for befolkningen gjennom bokbusser, for at tilgjengligheten til biblioteket skal være god. Videre pekes det på at bokbuss spiller en viktig rolle for de som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke lokalbiblioteket. Bokbussen er der folk er. Utredningen Bokbussen - en skattekiste for store og små - en utredning om bokbussdrift i Buskerud, mener at bokbussen er et godt alternativ til små og dårlige utstyrte filialer og skolebibliotek. Det siste av saksframleggene om bokbussdriften i Buskerud, Saksframlegg 05.02.10 - Videre drift av bokbuss utover 2010, påpeker at dagens bokbuss bør erstattes av en annen type, og tjenestene bør ha et annet innhold. Utredningen fra mai 2010 (Steinsvåg 2010) peker på at bokbusser i framtida må kunne tilpasses dagens og morgendagens digitale verden, samtidig som dagens låneres behov blir ivaretatt.

Steinsvågs utredning (2010) konkluderer med at bokbussdriften må endres. Hvis ikke, blir bokbussdriften i Buskerud lagt ned i løpet av kort tid. Når det gjelder hva slags arena bokbussen i Buskerud kan og bør være i framtida, er ikke dette nevnt i dokumentene i særlig grad, bortsett fra i kommentarene til Bibliotekmeldingen fra Norsk Bibliotekforening der det står at en moderne bokbuss kan være en arena for kultur- og kunnskapsformidling, og i utredningen fra mai 2010 (Steinsvåg 2010). Der står det at Buskerud har behov for en bok- og kulturbuss som kan være en formidlingsarena på flere måter, for eksempel kan man ha bokprat på skoler og i barnehager, eventyrstunder i barnehager og formidling av kulturstoff/kulturskatter. Videre kan bokbussen være en opplysningsarena for kommuner, holde på med mobilt opplæringstilbud for voksne og være en festivalbuss m.m. Saksframleggene om bokbussdriften i Buskerud sier at spørsmålet om videre bokbussdrift krever en nærmere faglig og politisk behandling, og bokbussens framtid må ses i sammenheng med utviklingen av Buskerud fylkesbiblioteks øvrige tilbud. I saksframleggene kommer det også fram at det er uenighet mellom Buskerud fylkeskommune og de kommunene som fortsatt ønsker bokbusstjenester. Ingen av disse kommunene ønsker å drifte bokbussen selv, eller samarbeide med andre kommuner om bokbussdrift. De mener at skal det fortsatt finnes bokbuss i Buskerud, må fylkeskommunen betale mesteparten av driftsutgiftene slik det er i dag. Fylkeskommunen på sin side mener at bokbussdrift er kommunenes ansvar, og at med dagens ordning ivaretar fylkeskommunen et kommunalt ansvar. For å kunne planlegge bokbussdriften videre, er det nødvendig med noen avklaringer om hvilket ansvar fylkeskommunen har i forhold til kommunene i egenskap av regional utviklingsaktør.

Skal Buskerud ha bokbuss, må den slik jeg ser det, speile samfunnsutviklingen. Jeg tror det er viktig å få til et samarbeid mellom bokbussen og andre ansatte ved Buskerud fylkesbibliotek, slik at andre prosjekter kan trekkes inn, som for eksempel formidling av E-bøker, livslang læring og litteraturformidling til barn og unge for å nevne noe. Man kan også samarbeide med forfattere, musikere og lokale kunstnere, og man kan samarbeide med andre relevante aktører, for eksempel de kommunene i Buskerud som er interesserte i bokbussdrift. Da kan man få til ting sammen. Det er viktig å bruke bokbussen aktivt og være kreative. Men det viktigste av alt er å ha tro på det man holder på med, ha doxa, for å bruke et at Bourdiues begreper innenfor feltteorien. Doxa ligger til grunn for alt man gjør. Ha tro på at bokbussen er viktig for at alle skal ha et bibliotektilbud der de bor, og å vise politikerne i Buskerud at det er behov for bokbuss i Buskerud, slik at det satses på bokbussen og brukes penger på den. Som Kingdon påpeker, er politikerne øverst i hierarkiet, og de som må påvirkes og argumenteres overfor for å forklare hvor viktig bokbussen er i lokalsamfunnet og hva den betyr for folk som bor der. På den måten kan bokbussen i Buskerud rulle på veiene i mange år framover, og være en skattekiste for store og små. Jeg tror samtidig det er viktig å få politikerne til å se at det er nødvendig med endringer i bibliotekene. Dette gjelder også for bokbussen i Buskerud. Man kan ikke gjøre ting slik de alltid har blitt gjort, endringer må til. Om det blir bøker på hjul i Buskerud i 50 år til gjenstår å se. Det er opp til politikerne. Det er de som i siste instans skal avgjøre bokbussens framtid. Bourdieus begrep posisjoner kan forklare hvorfor det er politikerne som har størst gjennomslagskraft i politiske saker og ikke bibliotekarene. Politikerne er de dominerende, mens bibliotekarene er de dominerte. Bourdieus begrep kan brukes til å forstå bibliotekarer og politikere som aktører i et sosialt felt. Beslutningsprosesser kan forklares ved å se på relasjoner og posisjoner i den sosiale verden. Bourdieu deler det sosiale rommet i en økonomisk og kulturell pol, og disse polene er like ulike som to personer som har forskjellig posisjon i det sosiale rommet. Det er snakk om hvem som har herredømme over bibliotekfeltet og hvem som underordner seg, her politiker og bibliotekar. Men man må huske på at det er politikerne som er valgt til å ta beslutninger, ikke bibliotekarene. Slik er det politiske systemet i Norge.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

I taket lyser stjernene

Nissedreperen