torsdag 8. juli 2010

PROSJEKT OM BARN OG LETTLESTE BØKER

I løpet av masterstudiet ved Hio hadde jeg et prosjekt om barn og lettleste bøker. Jeg så på sammenhengen mellom barns leseferdighet og deres lesing av lettleste bøker. Her er konklusjonen:


Hensikten med dette prosjektet om barn og lettleste bøker har vært å få svar på problemstillingen Hvilken sammenheng er det mellom barns leseferdighet og deres lesing av lettleste bøker? Til å besvare dette spørsmålet har jeg hatt nytte av spørsmålene som jeg har arbeidet med i dette prosjektet. Som jeg har nevnt tidligere, så er det bare tre elever som sier at de lettleste bøkene er vanskelige å lese. Det er en gutt i 4. klasse, ei jente i 5. klasse og en gutt i 7. klasse. Gutten i 4. klasse og jenta i 5. klasse leser lettleste bøker, mens gutten i 7. klasse leser ikke bøker i det hele tatt. Og det er tre elever som leser lettleste bøker fordi de har lese - og skrivevansker. Det er gutten i 4. klasse og jenta i 5. klasse. I tillegg er det en gutt i 5. klasse som ikke sier at de lettleste bøkene er vanskelige å lese, men han leser slike bøker fordi han har problemer med å lese og skrive. Moren har fylt ut spørreskjemaet for guttene i 4. og 5. klasse. Dette er ikke mange. Jeg hadde trodd det var flere. Med andre ord så er det andre
grunner til at de lettleste bøkene lånes og leses så mye. De lettleste bøkene leses ikke så mye på grunn av dårlig leseferdighet blant elevene. De lettleste bøkene er lette å lese, de er morsomme, de er spennende, de er underholdende og de er interessante. Det er egenskapene til de lettleste bøkene som gjør at disse bøkene leses så mye som de gjør og er så populære.
Dessuten avtar lesing av lettleste bøker etter hvert som man kommer opp i klassetrinnene. Det er flere som leser lettleste bøker i 4. og 5. klasse enn i 7. klasse.

Og det kan ha noe med tilgjengelighet å gjøre at de lettleste bøkene leses så mye. De lettleste bøkene, da først og fremst Leseløvene, finnes i mange bibliotek og bokhandlere, og bøkene markedsføres. Bøkene er lette å få tak i. Det blir utgitt mange Leseløver og andre lettleste bøker hvert år. Videre så er disse bøkene fargerike utenpå og de har mange bilder. Bøkene vekker derfor interessen til barn og unge.

En annen ting jeg vil trekke frem her, er plasseringen til de lettleste bøkene. De lettleste bøkene plasseres ofte på egne hyller i bibliotek. Det har vi gjort på bokbussen også. Det er lett for elevene å finne frem til disse bøkene. De slipper å lete etter de lettleste bøkene blant de andre bøkene.

Forlagene markedsfører de lettleste bøkene som begynnerbøker, og for barn og unge som har problemer med lesing. Og som Cappelen Damm sier: ” Målet er at alle skal finne en bok de
klarer å lese på egen hånd, og ta det første skrittet inn i bøkenes verden. (Tipshefte for voksne om barn og leselyst 2007). Det har forlagene klart. De lettleste bøkene inspirerer til å lese andre bøker, og dermed øker barna lesekompetansen sin.

onsdag 7. juli 2010

MER OM MASTEROPPGAVE

Konklusjon
Hvordan ser framtida ut for bokbussen i Buskerud når man ser på dagens og morgendagens bibliotekpolitikk? Hvilken rolle skal bokbussen i Buskerud spille i et informasjons- og kunnskapssamfunn i stadig utvikling? Hva slags arena kan og bør bokbussen i Buskerud være i framtida? er problemstillingen og forskningsspørsmålene jeg ville besvare i denne oppgaven. Kulturmeldingen og Bibliotekmeldingen sier lite om bokbuss og mobile bibliotektjenester. Av den grunn ser ikke framtida for bokbussen i Buskerud så veldig lys ut. I dokumentmentene som er gjennomgått, legges det vekt på at fylkesbibliotekene skal være en utviklingsaktør, og at driftsoppgaver, som for eksempel bokbussdrift, skal overlates til kommunene. Dette gjelder også Buskerud der det er slått fast i Handlingsprogram for Buskerud fylkesbibliotek 2007-2010 og i Handlingsprogram 2008-2011 at Buskerud fylkesbibliotek skal være en regional utviklingsaktør i Buskerud, og at den mobile bibliotekvirksomheten fornyes. Bibliotekreform 2014 fra ABM-utvikling peker på at bokbussene må være moderne og effektive bibliotek med internett, og de må kunne tilby ulike kulturtilbud og forskjellige medier. Bokbuss spiller en viktig rolle for å spre leseglede og lesestimulering til barn og unge. Det er viktig at bibliotektjenestene gjøres tilgjengelig for befolkningen gjennom bokbusser, for at tilgjengligheten til biblioteket skal være god. Videre pekes det på at bokbuss spiller en viktig rolle for de som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke lokalbiblioteket. Bokbussen er der folk er. Utredningen Bokbussen - en skattekiste for store og små - en utredning om bokbussdrift i Buskerud, mener at bokbussen er et godt alternativ til små og dårlige utstyrte filialer og skolebibliotek. Det siste av saksframleggene om bokbussdriften i Buskerud, Saksframlegg 05.02.10 - Videre drift av bokbuss utover 2010, påpeker at dagens bokbuss bør erstattes av en annen type, og tjenestene bør ha et annet innhold. Utredningen fra mai 2010 (Steinsvåg 2010) peker på at bokbusser i framtida må kunne tilpasses dagens og morgendagens digitale verden, samtidig som dagens låneres behov blir ivaretatt.

Steinsvågs utredning (2010) konkluderer med at bokbussdriften må endres. Hvis ikke, blir bokbussdriften i Buskerud lagt ned i løpet av kort tid. Når det gjelder hva slags arena bokbussen i Buskerud kan og bør være i framtida, er ikke dette nevnt i dokumentene i særlig grad, bortsett fra i kommentarene til Bibliotekmeldingen fra Norsk Bibliotekforening der det står at en moderne bokbuss kan være en arena for kultur- og kunnskapsformidling, og i utredningen fra mai 2010 (Steinsvåg 2010). Der står det at Buskerud har behov for en bok- og kulturbuss som kan være en formidlingsarena på flere måter, for eksempel kan man ha bokprat på skoler og i barnehager, eventyrstunder i barnehager og formidling av kulturstoff/kulturskatter. Videre kan bokbussen være en opplysningsarena for kommuner, holde på med mobilt opplæringstilbud for voksne og være en festivalbuss m.m. Saksframleggene om bokbussdriften i Buskerud sier at spørsmålet om videre bokbussdrift krever en nærmere faglig og politisk behandling, og bokbussens framtid må ses i sammenheng med utviklingen av Buskerud fylkesbiblioteks øvrige tilbud. I saksframleggene kommer det også fram at det er uenighet mellom Buskerud fylkeskommune og de kommunene som fortsatt ønsker bokbusstjenester. Ingen av disse kommunene ønsker å drifte bokbussen selv, eller samarbeide med andre kommuner om bokbussdrift. De mener at skal det fortsatt finnes bokbuss i Buskerud, må fylkeskommunen betale mesteparten av driftsutgiftene slik det er i dag. Fylkeskommunen på sin side mener at bokbussdrift er kommunenes ansvar, og at med dagens ordning ivaretar fylkeskommunen et kommunalt ansvar. For å kunne planlegge bokbussdriften videre, er det nødvendig med noen avklaringer om hvilket ansvar fylkeskommunen har i forhold til kommunene i egenskap av regional utviklingsaktør.

Skal Buskerud ha bokbuss, må den slik jeg ser det, speile samfunnsutviklingen. Jeg tror det er viktig å få til et samarbeid mellom bokbussen og andre ansatte ved Buskerud fylkesbibliotek, slik at andre prosjekter kan trekkes inn, som for eksempel formidling av E-bøker, livslang læring og litteraturformidling til barn og unge for å nevne noe. Man kan også samarbeide med forfattere, musikere og lokale kunstnere, og man kan samarbeide med andre relevante aktører, for eksempel de kommunene i Buskerud som er interesserte i bokbussdrift. Da kan man få til ting sammen. Det er viktig å bruke bokbussen aktivt og være kreative. Men det viktigste av alt er å ha tro på det man holder på med, ha doxa, for å bruke et at Bourdiues begreper innenfor feltteorien. Doxa ligger til grunn for alt man gjør. Ha tro på at bokbussen er viktig for at alle skal ha et bibliotektilbud der de bor, og å vise politikerne i Buskerud at det er behov for bokbuss i Buskerud, slik at det satses på bokbussen og brukes penger på den. Som Kingdon påpeker, er politikerne øverst i hierarkiet, og de som må påvirkes og argumenteres overfor for å forklare hvor viktig bokbussen er i lokalsamfunnet og hva den betyr for folk som bor der. På den måten kan bokbussen i Buskerud rulle på veiene i mange år framover, og være en skattekiste for store og små. Jeg tror samtidig det er viktig å få politikerne til å se at det er nødvendig med endringer i bibliotekene. Dette gjelder også for bokbussen i Buskerud. Man kan ikke gjøre ting slik de alltid har blitt gjort, endringer må til. Om det blir bøker på hjul i Buskerud i 50 år til gjenstår å se. Det er opp til politikerne. Det er de som i siste instans skal avgjøre bokbussens framtid. Bourdieus begrep posisjoner kan forklare hvorfor det er politikerne som har størst gjennomslagskraft i politiske saker og ikke bibliotekarene. Politikerne er de dominerende, mens bibliotekarene er de dominerte. Bourdieus begrep kan brukes til å forstå bibliotekarer og politikere som aktører i et sosialt felt. Beslutningsprosesser kan forklares ved å se på relasjoner og posisjoner i den sosiale verden. Bourdieu deler det sosiale rommet i en økonomisk og kulturell pol, og disse polene er like ulike som to personer som har forskjellig posisjon i det sosiale rommet. Det er snakk om hvem som har herredømme over bibliotekfeltet og hvem som underordner seg, her politiker og bibliotekar. Men man må huske på at det er politikerne som er valgt til å ta beslutninger, ikke bibliotekarene. Slik er det politiske systemet i Norge.

fredag 2. juli 2010

MASTEROPPGAVE OM BOKBUSSENS FRAMTID

17.juni leverte jeg masteroppgaven "Bokbussens framtid i Buskerud. Bøker på hjul i 50 år til. En analyse av politiske dokumenter" ved Høgskolen i Oslo. Dette handler oppgaven om:
Denne masteroppgaven handler om bokbussens framtid i Buskerud. Jeg har sett på nasjonale dokumenter og lokale dokumenter for Buskerud. Jeg analyserer to Stortingsmeldinger, to bibliotekutredninger og tre saksframlegg og en høring om drift av bokbussen i Buskerud. I tilegg har jeg sett på to handlingprogram for Buskerud fylkesbibliotek og ulike dokumenter om Norsk Bibliotekforening sitt syn /sine uttalelser om bokbussdrift. Jeg har foretatt en analyse av dokumentene ved å bruke to ulike teoretiske tilnærminger: Bourdieus feltteori og Kingdons beslutningsteori.

I dokumentene som er gjennomgått legges det vekt på at fylkesbibliotekene skal være en utviklingsaktør, og at driftsoppgaver, som bokbussdrift, skal overlates til kommunene. Dette gjelder også for Buskerud der det er slått fast i Handlingsprogram for Buskerud fylkesbibliotek 2007-2010 og Handlingsprogram 2008-2011. Det står lite om bokbuss og mobile bibliotektjenester i de nasjonale dokumentene sammenliknet med andre bibliotektjenester. Bibliotekmeldingen legger opp til stor frihet om fylkeskommunen skal drive bokbuss eller ikke. Det er opp til den enkelte fylkeskommune om de vil satse på bokbuss.

Bokbussvirksomheten i Buskerud er under utredning om dagen, og den siste utredningen Bokbussen har en fortid, en nåtid - men har den en fremtid? (Steinsvåg 2010) peker på at bokbussdriften må endres, ellers vil bokbusstilbudet bli lagt ned i Buskerud. Spørsmålet om videre bokbussdrift krever en nærmere faglig og politisk behandling. Om det finnes en bokbusstjeneste i Buskerud i framtida gjenstår å se. Det er opp til politikerne. Det er de som avgjør bokbussens framtid.

Levd liv

Vi lever våre liv Noen sammen med andre, andre alene Vi lever våre liv fylt med gleder og sorger Vi lever våre liv Noen er glade og noen er ...