tirsdag 7. oktober 2008

Gyldent løv

Bladene skinner som
gull i solskinnet.

Trærne står der fulle
av gyldne blader
- gule, oransje -
i mange nyanser.

Trærne er kledd i
høstens farger.
De er vakre.
Livet er vakkert.
Gyldent løv.

ag 07.10.08

onsdag 1. oktober 2008

FARGER

GLADE FARGER
TRISTE FARGER
- SIER NOE OM LIVETS NYANSER

KORT MØTE

ET BLIKK
ET SMIL I DET
DU GÅR FORBI

KORT MØTE

Blader

Blader i mange farger
- grønne, gule, røde, oransje
Blader som faller

Det er høst!

Høsten

Høsten er her
med sine mange nakne trær

Høsten er her
med sitt silende regn

Høsten er her
med sitt mørke og tåke

Høsten er nær

HØSTREGN

Det regner ute
Regnet pisker mot min rute
Vått, silende
høstregn

Regnet pisker mot min rute
Store, våte regndråper
Det regner ute
Høstregn

EN GOD KRIM

Skal du lese en krimbok i høst, vil jeg anbefale Mørkemannen av Unni Lindell. Dette er hennes siste krim. Spennende! Kan anbefales hvis du vil ha litt spenning i høstmørket.

tirsdag 15. juli 2008

Sist leste bok: Elsker? Elsker ikke! av Jane Fallon

Elsker? Elsker ikke! av Jane Fallon er en av bøkene i serien Litterære drops. Boka er utgitt på Gyldendal i 2008. Helen har ventet på Matthew i fire år, men da hun kan få ham vil hun ikke ha ham. Hun vil bare bli kvitt ham fortest mulig. Her blir det forviklinger....

mandag 7. juli 2008

HERLIG!!

HERLIG!

TENK
AT JEG ER SKAPT
AKKURAT PASSE NOK.

JEG ER
IKKE FOR STOR,
IKKE FOR BREI.
BARE PASSE
STERK OG SNILL.

JEG ER
AKKURAT
PASSE NOK
TIL MEG SELV.

JEG ER
SÅ GLAD
I TANKENE MINE!

RAGNHILD BAKKE WAALE

Et fint dikt: TIDA DI

Vi tror at tida
går og kommer
og kommer og går.

Med tida venter.

Den venter
som en tom strandstol
ved soloppgang.

Innta stolen
og len deg tilbake
i deg selv.

Ta tak i tida di
før den tidvisst tikker
ut i horisontene.

Ragnhild Bakke Waale

onsdag 18. juni 2008

bokbuss



nedrebokbuss.jpg








 

KRONIKK

 

Vi trenger bokbussen i grisgrendte Buskerud

 

 

Av Anne Grethe Lauritzen,

avdelingsbibliotekar på bokbussen i Buskerud

 

I utredningen Bibliotekreform 2014 fra 2006 slås det fast at bokbuss er et godt alternativ i grisgrendte strøk, som Buskerud. Bokbussen når mennesker som ikke kan komme seg til nærmeste bibliotek, som eldre og barn. Bokbussen når også små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. I løpet av 2008 kommer det en stortingsmelding med utgangspunkt i tankene fra Bibliotekreform 2014. På tross av at dette truer politikerne nok en gang med å legge ned bokbussen i Buskerud. Bokbussdriften i Buskerud koster ca. 3 millioner kr. i året. Bokbussen koster for mye i forhold til antall bokutlån.

 

Buskerud fylkesbibliotek har to bokbusser - en stasjonert i Drammen og en på Gol. Alle som ønsker det kan låne bøker, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier og Cd-er. Man når mennesker som ellers kanskje ikke ville ha brukt biblioteket. Tilbudet gis i hovedsak til grisgrendte strøk, byggefelt uten annet bibliotektilbud og til et utvalg små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. Til sammen har bokbussene 227 stoppesteder. Bokbussen besøker hvert stoppested 10 ganger i året, og 3 av disse stoppestedene får besøk 20 ganger i året. 16 av fylkets 21 kommuner får besøk av bokbussen.

 

 I Bibliotekreform 2014 står det: «Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdigeerstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper».I Buskerud har man gjort nettopp det. Man har sett at det er behov for bokbussen der filialer legges ned. Man har opprettet stopp flere steder der det har vært filialer før. Og det fungerer bra. Når filialene blir borte, er det behov for bokbussen.

 

Elever i grunnskolen og barn i barnehage er en av bokbussens viktigste målgrupper. Mange skoler har dårlige skolebibliotek. Bokbussen er et viktig supplement her. Besøkene til skolene ses på som en del av de lesestimulerende tiltakene Buskerud fylkesbibliotek har overfor barn og unge. Utviklingen av skolebibliotekene har ikke blitt slik det var forventet da bibliotekloven for ca. 20 år siden forutsatte et elevbibliotek ved alle skoler, verken med hensyn til faglig kompetanse, teknologi eller samlinger. Flere barnehager låner bøker på bokbussen, og ofte er det barnas første møte med bøkene og biblioteket.

 

 I Stortingsmelding 48 (2002-2003), også kalt for Kulturmeldingen, står det:

Å ha herredømeover lesekunsten er grunnleggjande for læring og for å kunna gå inn i bøkenes verd. Fleire undersøkingar har vist at lesedugleiken til norske born er for dårleg, og norske born og unge les mindre enn tilfellet er i andre land det er naturleg å samanlikna med. Dette gjeld i særleg grad gutane. Det er sett i gang fleire leselystprosjekt som arbeider for å betra situasjonen.

 

En helt ny internasjonal undersøkelse i leseferdigheter, kalt PIRLS, viser at norske skoleelever kommer på sisteplass blant OECD-landene. Undersøkelsen ble offentliggjort nylig. Dette er skremmende, og må gjøres noe med. Å lese dårlig har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Dette har ført til en rekke offentlig finansierte lesestimuleringstiltak, som for eksempel Gi rom for lesing. I Bibliotekreform 2014 står det:  «Et av de viktigste områdene der bokbuss kan være et hensiktsmessig virkemiddel, er å øke innsatsen for leseglede og lesestimulering blant barn og unge». Bokbussen i Buskerud hadde et bokpratprosjekt - Bokprat i buss 2004 - 2005. Dette prosjektet skapte et samarbeid mellom bokbussen og skolene. På grunn av bokpratprosjektet ble det opprettet stopp ved noen av disse skolene. Barn trenger bøker, og bokbussen kan gi dem det. Interessen for bøkene var stor etter at bokpraten var ferdig. Det var mange elever som ville låne bøkene, eller se på dem. Bokbussen fikk vist seg frem og presentert sine tjenester. Det jobbes nå med å innlemme bokprat i bokbussen som en del av tilbudet som gis gjennom Den kulturelle skolesekken. Bokbussen er et fint sted å holde på med formidling, for eksempel bokprat, fordi man kommer veldig nær dem man formidler til. Det intime rommet gjør at formidleren kommer nær elevene og får kontakt. Hyllene med bøker tett innpå gir bokpraten en fin ramme. Det er plass til ca. 3000 bøker på bokbussen. Bokbussen kan med andre ord brukes til mer enn å låne ut bøker og annet materiale. Den er en fin arena for kunnskaps-, kultur- og litteraturformidling.

 

De voksne brukerne av bokbussen er eldre enn det som er vanlig på folkebibliotekene. 40% er over 60 år mot 26% ellers i befolkningen. De har noe lavere utdanning og tre av fire voksne er kvinner. Mange låner til hele familien. Når bokbussen fanger opp et annet publikum enn  folkebibliotekene, skyldes det at bokbussen enkelte steder fungerer som et lokalt møtested. På landsbygda er det ikke mange møteplasser igjen. Butikken, posten og banken er lagt ned. Da er det bare bokbussen igjen. Og for eldre lånere er bokbussen et godt tilbud. Biblioteket kommer til dem. De bor langt unna nærmeste bibliotek, og de er ikke så mobile som den yngre generasjonen. Mange av dem kjører ikke bil selv. Blir bokbussen borte, er det et stort tap for dem. I tillegg til eldre har bokbussen, som jeg tidligere har nevnt, elever og barnehagebarn som lånere. Det er også en del voksne og barn som låner på bokbussen utenom skoler og barnehager.

 

Bokbussen i Buskerud ble startet i 1951, og den bør fortsette å rulle på veien en stund til. Bokbussen er en skattekiste for store og små! Den betyr mye for folk ute på bygdene. Akershus fylkesbibliotek fikk ny bokbuss 29.08.07. Dette viser at det fortsatt er mulig å satse på bokbuss i Norge. Biblioteket må være der folk er. I Handlingsplanen til Buskerud fylkesbibliotek for 2007-2010 står det at « fylkesbiblioteket haret potensialsom regionalutviklingsaktør». Her kan bokbussen spille en viktig rolle. Bokbussen er fremtidsrettet. Vi trenger bokbussen i Buskerud!

onsdag 11. juni 2008

VENNSKAPSPRØVEN

Nå holder jeg på å lese en bra bok: Vennskapsprøven av Elizabeth Noble. Kan anbefales! Forfatteren har også skrevet Lesesirkelen. Jeg anbefaler den også.

tirsdag 27. mai 2008

DET TAUSE HUSET

En bok jeg vil anbefale er: Det tause huset av Orhan Pamuk. Det er en intens familieroman som foregår i Tyrkia i løpet av noen sommerdager på slutten av 1970-årene. Seks personer forteller hver sin historie, og til sammen utgjør fortellingene deres hele romanen.

EN KJEMPEBRA BOK SOM FÅR TANKENE TIL Å SVEVE...........

mandag 21. april 2008

TING

TING BLIR UBETYDELIGE
BETYR SÅ LITE
TING BETYR INGENTING

ag

Et puslespill

Livet
et puslespill
der brikker passer sammen

Livet
små øyeblikk
som blir til en helhet

Livet
mange sammenhenger
som smelter sammen


ag

En blank side

En blank side er til for å fylles
med ord
Ord
Ord om kjærlighet, stillhet, om savn, om smerte og sorg,
om tro
Ord med mening

En blank side er til for å fylles
uttrykke noe meningsfullt
meningsfullt
uttrykke noe som har mening for deg og meg,
noe med betydning,
noe som vi er opptatt av

En side fylt med ord
viser mer enn vi tror
- av våre liv

ag

VINDU MOT VERDEN

JEG SER UT AV VINDUET.
JEG SER PÅ ALT DET SOM ER.

MITT VINDU MOT VERDEN.

ag

STILLE DAG

STILLE DAG

En stille dag
fri fra mas og jag

Tid til å tenke
Tid til å være til
Tid til å være stille

Tanker strømmer på
- gode tanker, vonde tanker
Ting jeg går og tenker på

ag

LIV

LIV

Lukt av fuktig jord
vekster som gror
Liv

Regndråper som faller
sola som stiger opp
Liv

Rennende vann
våt sand
Liv

Blå himmel
Vinden som blåser
Liv

Lys. Mørke.
Kontraster som er en del av livet.


ag

Å leve

Å leve

er å sanse,
se farger,
kjenne lukter
- oppleve LIVET!!

ag

onsdag 2. april 2008

Tenn et lys


TENN ET LYS

 

Tenn et lys for dem som er alene,

for dem som sliter og strever,

og som ikke har noen tro på fremtiden.

 

Tenn et lys for dem som lever i mørke,

ikke har noe lys rundt seg,

for dem som trenger hjelp og støtte

i en tid de kjenner seg trøtte.

 

La lyset få brenne for disse menneskene,

Ja, la lyset få brenne ned, gi fra seg alt det

lyset og varmen det kan gi.

La oss tenne et lys for hverandre,

kjenne at noen bryr seg om en.

 

 

                                        Anne Grethe

Hør Napolis sang


HØR NAPOLIS SANG/MARIANGELA JOHANSEN CACACE

 

Hør Napolis sang handler om Annamaria som er 18 år. Hun reiser til Italia, og hun er akkurat ferdig med videregående og skal begynne å studere. Hun er halvt italiensk og halvt norsk – hun har norsk mor og italiensk far. Annamaria skal bo i Napoli for å bli bedre kjent med sitt italienske jeg. Hun er omringet av en stor og levende familie og utover i boka blir hun sikrere på seg selv. Hun møter den store kjærligheten, Sandro, og alt ser veldig bra ut. Men alt er ikke så bra som det ser ut som. For i iveren etter å finne sitt italienske jeg, kommer også kulturkonfliktene. Det viser seg at det ikke alltid er like lett å være tokulturell.

 

Denne romanen handler om modning, om løsrivelse og reise, og om kjærlighet og romantiske forestillinger som må utforskes.

 

Jeg likte denne boka, og kan anbefale den til jenter i alderen 15 år og oppover.

Nissedreperen


NISSEDREPEREN/ SIGBJØRN MOSTUE

 

Mens julefreden er i ferd med å senke seg over byen, mottar Eva og Espen mystiske beskjeder fra en ukjent avsender. Samtidig blir det oppdaget en liten kropp som flyter i kloakken, og byens rotter har begynt å oppføre seg aggressivt og truende. Snart får de vite at den mystiske skikkelsen Nissedreperen er vekket til live, og bare Eva og Espen kan redde byens nisser som er i ferd med å forsvinne.

 

Nissedreperen er den andre boka i triologien Alvetegnet, om Espen og Eva og deres strabaser på den andre siden. Denne siden er ikke så annerledes enn vår, bortsett fra at den inneholder levende nisser tusser, alver, troll, skrømt og alle mulige vesener fra folkeeventyrene og Asbjørnsen og Moes univers.

Den første boka, Gravbøyen våkner, ble utgitt i fjor. I denne boka her er oppdraget ikke så tydelig som i den første. Espen og Eva får beskjed om at det er bruk for dem igjen, og nå er det nissenes overlevelse det står om. Det er nemlig en nissedreper løs på den andre siden, som opererer i det skjulte (så skjult at det blir en overraskelse hvem nissedreperen er) og har med seg tusenvis av rotter med på laget. Nissedreperen bestemmer hvordan rottene oppfører seg. Kampen foregår under jorda, med blodige rottebitt og selveste Bergkongen med på laget.

 

Boka er ganske ekkel, for forfatteren legger ingenting i mellom når han beskriver motbydeligheter og ondskap. Rottene spiller en sentral rolle i handlingen. Man skytes rett inn i handlingen og man gjør seg klar til en skikkelig horror-fantasy-opplevelse. Men tempoet er ikke like høyt hele tiden. Handlingen er mindre troverdig enn i den første boka. I tillegg virker det som om forfatteren ikke klarer å trekke med seg den magiske stemningen fra triologiens begynnelse inn i den andre boka. Men når det er sagt, så er boka spennende og passer for både gutter og jenter fra ca. 13 år og oppover.

stella


 

 

STELLA – KARIN KINGE LINDBOE

 

Benny eller Benedicte som hun egentlig heter mister også en hun er glad i. Hun mister bestevenninnen Stella. Benny og Stella er nært knyttet til hverandre, vennskapet har vært symbiotisk. Graden av symbiose blir for eks. fremstilt ved at de er hverandres negativer. Stella er lys med en lang lys flette, og Benny er mørk med en lang mørk flette. Det nære forholdet blir også fremstilt fysisk: Stella er litt mindre og passer inn i Bennys armkrok.  Begge jentene er like gamle, 15 – 16 år.

 

Hovedtemaet i denne boka er kreft. Stella får kreft, og hun dør på julaften. Gjennom 23 kapitler nesten som en angstens og forventningens adventskalender fram mot jul,  strever Benny med å forstå at Stella snart skal dø.

 

Dette er ikke bare en bok om døden. Det er også en bok om livet. Benny får moren tilbake. Moren har vært fraværende i mange år og Benny vokser opp hos morfaren. Moren kommer hjem fra India, der hun har vært i et kloster for å finne seg selv. Moren kommer hjem på julaften, samme dagen som Stella dør. Morens ankomst kan fylle det tomrommet som Stella etterlater seg. Morens utseende blir en kontrast til den feminine Stella. I denne fortellingen ligger det en dynamisk spenning som forteller leseren at Benny kommer til å klare seg bra videre, tross sorgen.

 

Boka er full av kontraster, og det er spennende. Boka har et godt språk som driver handlingen videre. Dette er en veldig sterk bok som jeg vil anbefale. Boka passer nok best for en erfaren leser på 15 år og oppover.

I taket lyser stjernene


                       

I taket lyser stjernene/ Johanna Thydell                            

Ungdomsroman

Oversatt fra svensk av Kirsti Øvergaard. Utgitt på svensk i 2003.                  

240 sider

Damm, 2004

 

Å miste en man er glad i

 

Johanna Thydell, født 1980, debuterte med denne romanen i Sverige i 2003. Samme år fikk hun Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok for denne boka.

 

I taket på rommet til Jenna er det selvlysende stjerner som lyser når det er mørkt. Under en av

stjernene har Jenna gjemt et dikt:

Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.

Det gjør jeg.

Da tar jeg selvmord.

Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.

Det heter begå selvmord

og det heter ta livet av seg.

Altså.

Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.

Dikt av Jenna Wilsson

 

Hovedpersonen i boka er Jenna Wilsson 13 år, og hun bor sammen med moren sin. Historien fortelles i tredjeperson, og hovedsakelig er det Jenna som har synsvinkelen. Faren har hun ikke kontakt med. Han bor i en annen by med en ny familie. Han flyttet da Jenna var veldig liten. Jenna har akkurat begynt i sjuende klasse, og hun har flere bekymringer: puppene som aldri vokser, den altfor blonde klassekameraten Ullis-Knullis som hun hater, at hun er i ferd med å gli bort fra bestevenninnen Susanna og hvordan hun skal få Sakke eller Sakarias som han egentlig heter til å legge merke til henne. Jenna bruker mye tid på å spionere på Sakke, se på sakke, tenke på Sakke og planlegge hvordan hun skal støte på Sakke tilfeldig. Men det er en ting som Jenna er enda mer bekymret for. Hun er livredd for at moren hennes skal dø. Moren har kreft, og nå har kreften spredd seg. Hun blir dårligere og dårligere. Hun orker nesten ingenting, og hun sover mye. Man skjønner hvilken vei det går, og teksten understreker dette. «Den har spredd seg. Lenge har Jenna trodd at det med mamma og kreften hennes skulle bli bedre. At håret skulle vokse ut. At krykkene skulle forsvinne. At den syke skulle bli frisk. At alt skulle bli bra igjen». (s.102), «Mamma kommer til å dø». (s.116) og «Nå har det skjedd. Mamma er død» (s.195).

 

Romanen handler om de siste månedene moren lever og tiden rett etter at hun er død. I taket lyser stjernene er ikke bare en ungdomsroman om sykdom, sorg og død. Den handler også om vennskap og forelskelse. Men mest av alt er det en bok om livet. Hvor vanskelig og vondt det

kan være å leve, men også hvor fint livet kan være. Av og til kan man ta feil av mennesker, for eksempel så får Jenna støtte fra uventet hold når hun trenger det som mest. Jenna opplever også andre fine ting. Hun blir lagt merke til av guttene, hun er på sin første fest, hun får sitt første kyss og hun får ei ny venninne. Mye kan forandre seg når man er tretten, og ikke alt blir som man tror. Livet og menneskene har mange nyanser. Ting er ikke bare svarte eller hvite.

 

I denne romanen er det to parallelle historier som fortelles. Forfatteren fokuserer like mye på Jennas hverdagslige problemer og tanker, som på morens sykdom og hvordan det påvirker dem begge. Historiene har mange nyanser. Leseren får vite hvordan det er å leve med en annens sykdom innpå seg. Samtidig kan man ikke la være å bry seg om ting i sitt eget liv.

 

Romanen er full av kontraster, for eksempel livet og døden. Det gjør boka kompleks og intens. Kompleksiteten og intensiteten gjør at I taket lyser stjernene er en velkomponert roman. Den er troverdig til det følelsesladede stoffet. Moren til Jenna blir stadig dårligere, og man forstår hvor det ender hen. Leseren føler med Jenna.

 

Det gode språket i boka driver handlingen videre. Språket er levende og rytmisk. Teksten har et muntlig preg. Johanna Thydell bruker flere virkemidler, som kursiv, store bokstaver og store forbokstaver. Dette understreker ting i teksten, for eksempel blir morens kreftbehandling omtalt som «Fucking Jævla Behandling». Thydell bruker også gjentakelser, for eksempel «snille, snille mamma».

 

Videre bruker forfatteren mange beskrivelser, for eksempel: «Jenna Wilssons mamma har ikke noe 

hår på hodet, bare noen babyfjoner. Hun går med krykker av og til, tar piller morgen og kveld og har en dusjstol i dusjen for at det skal være enklere å vaske seg». Handlingen er også godt beskrevet, for eksempel når moren til Jenna kommer på skoleavslutningen, noe Jenna både har håpet og ikke håpet på. Alle i klassen kan se hvor dårlig hun er. En annen episode som er godt beskrevet er episoden der Jenna og moren hennes møter Ullis og moren hennes, Moderne Mutter.  

 

Forfatteren bruker også bilder, for eksempel så er regn med på å understreke sorg. Det regner på Jennas rom når hun er lei seg (s.116). Og det regner da moren er død: «Det regner når de drar hjem. Selvfølgelig regner det, tårer renner, både utenfor bilen og inni» (s.196).

 

I taket lyser stjernene er en sterk bok, som passer like godt for voksne som for ungdom. Den er ikke noen typisk ungdomsroman. Grunnen til det er at denne romanen går lenger enn mange andre ungdomsromaner. Den er dyp og sammensatt. Temaet er alvorlig, og Jenna må gjennom mange vanskeligheter. Det er vondt og vanskelig å se at den personen som står en nærmest – her ens egen mor, blir sykere og sykere og dør til slutt. I tillegg kommer hun lenger og lenger bort fra bestevenninnen Susanna, og hun får støtte fra en som hun først ikke vil ha noe med å gjøre, Ullis. Jenna må også godta seg selv slik hun er, og hun opplever den aller første forelskelsen. Her er det mange elementer på en gang.

 

Stjernene i taket lyser gjennom hele romanen, og den slutter med at Jenna gjør om på diktet hun har gjemt bak en av stjernene i taket: »Hvis du dør mamma, da vil jeg fortsette å leve. For deg».

onsdag 12. mars 2008

Bølla Britt og lille meg


BØLLA BRITT OG LILLE MEG/MARIANNE VIERMYR

 

Scene fra boka

Lille meg er ei jente på 8 år og går i 3. klasse. Hun er en ganske alminnelig jente med blå øyne og brunt halvlangt hår.

 

Det er en lørdag morgen i slutten av september. Sola skinner og himmelen er helt blå. Det er ikke en sky på himmelen. Trærne har blader i mange farger: røde, gule, oransje og grønne.

 

Hun går inn i butikken for å kjøpe lørdagsgodt.  I det hun kommer ut igjen hører hun en stemme bak seg, og hun vet hvem den stemmen tilhører. Det er bare en i hele verden som har sånn stemme: Bølla Britt. Bølla Britt er 15 år og går i niende klasse. Hun elsker å skremme dem som er mindre enn seg. Hun er lang og tynn med svart kort hår og hun har ring i det ene øyebrynet. Hun har på seg svarte klær. Hun har også lange lilla negler som hun stikker folk med når hun ikke får det som hun vil.  Lille meg er redd for neglene hennes.

 

Denne lørdagen står Lille meg og holder godteposen under genseren. Hun kjenner at hun er redd. Hjertet banker hardt og fort. Hun har blikket festet på skoene sine. Med Bølla Britt tilstede vet man aldri hva som kan komme til å skje. Bølla Britt ser skummel ut. Uten et ord tar hun hånda under genseren hennes. Bølla Britt tar tak i godteposen og forsyner seg med en stor neve før hun stikker av gårde. Hun er fortsatt redd og hjertet banker fortsatt hardt under genseren.

 

 

Bølla Britt og lille meg er skrevet av forfatteren Marianne Viermyr. Marianne Viermyr har skrevet en rekke barnebøker. Denne boka passer for barn fra ca. 9 år og oppover. Den er gitt ut i serien Løve Pluss på Damm forlag. Den er ganske enkel å lese.

 

Hovedtema i boka er mobbing. Hovedpersonen blir plaget av Bølla Britt. Det er også en bok om vennskap. En dag skjer det noe som gjør at Bølla Britt ikke er like slem lenger.

bokbuss



nedrebokbuss.jpg








 

KRONIKK

 

Vi trenger bokbussen i grisgrendte Buskerud

 

 

Av Anne Grethe Lauritzen,

avdelingsbibliotekar på bokbussen i Buskerud

 

I utredningen Bibliotekreform 2014 fra 2006 slås det fast at bokbuss er et godt alternativ i grisgrendte strøk, som Buskerud. Bokbussen når mennesker som ikke kan komme seg til nærmeste bibliotek, som eldre og barn. Bokbussen når også små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. I løpet av 2008 kommer det en stortingsmelding med utgangspunkt i tankene fra Bibliotekreform 2014. På tross av at dette truer politikerne nok en gang med å legge ned bokbussen i Buskerud. Bokbussdriften i Buskerud koster ca. 3 millioner kr. i året. Bokbussen koster for mye i forhold til antall bokutlån.

 

Buskerud fylkesbibliotek har to bokbusser - en stasjonert i Drammen og en på Gol. Alle som ønsker det kan låne bøker, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier og Cd-er. Man når mennesker som ellers kanskje ikke ville ha brukt biblioteket. Tilbudet gis i hovedsak til grisgrendte strøk, byggefelt uten annet bibliotektilbud og til et utvalg små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. Til sammen har bokbussene 227 stoppesteder. Bokbussen besøker hvert stoppested 10 ganger i året, og 3 av disse stoppestedene får besøk 20 ganger i året. 16 av fylkets 21 kommuner får besøk av bokbussen.

 

 I Bibliotekreform 2014 står det: «Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdigeerstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper».I Buskerud har man gjort nettopp det. Man har sett at det er behov for bokbussen der filialer legges ned. Man har opprettet stopp flere steder der det har vært filialer før. Og det fungerer bra. Når filialene blir borte, er det behov for bokbussen.

 

Elever i grunnskolen og barn i barnehage er en av bokbussens viktigste målgrupper. Mange skoler har dårlige skolebibliotek. Bokbussen er et viktig supplement her. Besøkene til skolene ses på som en del av de lesestimulerende tiltakene Buskerud fylkesbibliotek har overfor barn og unge. Utviklingen av skolebibliotekene har ikke blitt slik det var forventet da bibliotekloven for ca. 20 år siden forutsatte et elevbibliotek ved alle skoler, verken med hensyn til faglig kompetanse, teknologi eller samlinger. Flere barnehager låner bøker på bokbussen, og ofte er det barnas første møte med bøkene og biblioteket.

 

 I Stortingsmelding 48 (2002-2003), også kalt for Kulturmeldingen, står det:

Å ha herredømeover lesekunsten er grunnleggjande for læring og for å kunna gå inn i bøkenes verd. Fleire undersøkingar har vist at lesedugleiken til norske born er for dårleg, og norske born og unge les mindre enn tilfellet er i andre land det er naturleg å samanlikna med. Dette gjeld i særleg grad gutane. Det er sett i gang fleire leselystprosjekt som arbeider for å betra situasjonen.

 

En helt ny internasjonal undersøkelse i leseferdigheter, kalt PIRLS, viser at norske skoleelever kommer på sisteplass blant OECD-landene. Undersøkelsen ble offentliggjort nylig. Dette er skremmende, og må gjøres noe med. Å lese dårlig har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Dette har ført til en rekke offentlig finansierte lesestimuleringstiltak, som for eksempel Gi rom for lesing. I Bibliotekreform 2014 står det:  «Et av de viktigste områdene der bokbuss kan være et hensiktsmessig virkemiddel, er å øke innsatsen for leseglede og lesestimulering blant barn og unge». Bokbussen i Buskerud hadde et bokpratprosjekt - Bokprat i buss 2004 - 2005. Dette prosjektet skapte et samarbeid mellom bokbussen og skolene. På grunn av bokpratprosjektet ble det opprettet stopp ved noen av disse skolene. Barn trenger bøker, og bokbussen kan gi dem det. Interessen for bøkene var stor etter at bokpraten var ferdig. Det var mange elever som ville låne bøkene, eller se på dem. Bokbussen fikk vist seg frem og presentert sine tjenester. Det jobbes nå med å innlemme bokprat i bokbussen som en del av tilbudet som gis gjennom Den kulturelle skolesekken. Bokbussen er et fint sted å holde på med formidling, for eksempel bokprat, fordi man kommer veldig nær dem man formidler til. Det intime rommet gjør at formidleren kommer nær elevene og får kontakt. Hyllene med bøker tett innpå gir bokpraten en fin ramme. Det er plass til ca. 3000 bøker på bokbussen. Bokbussen kan med andre ord brukes til mer enn å låne ut bøker og annet materiale. Den er en fin arena for kunnskaps-, kultur- og litteraturformidling.

 

De voksne brukerne av bokbussen er eldre enn det som er vanlig på folkebibliotekene. 40% er over 60 år mot 26% ellers i befolkningen. De har noe lavere utdanning og tre av fire voksne er kvinner. Mange låner til hele familien. Når bokbussen fanger opp et annet publikum enn  folkebibliotekene, skyldes det at bokbussen enkelte steder fungerer som et lokalt møtested. På landsbygda er det ikke mange møteplasser igjen. Butikken, posten og banken er lagt ned. Da er det bare bokbussen igjen. Og for eldre lånere er bokbussen et godt tilbud. Biblioteket kommer til dem. De bor langt unna nærmeste bibliotek, og de er ikke så mobile som den yngre generasjonen. Mange av dem kjører ikke bil selv. Blir bokbussen borte, er det et stort tap for dem. I tillegg til eldre har bokbussen, som jeg tidligere har nevnt, elever og barnehagebarn som lånere. Det er også en del voksne og barn som låner på bokbussen utenom skoler og barnehager.

 

Bokbussen i Buskerud ble startet i 1951, og den bør fortsette å rulle på veien en stund til. Bokbussen er en skattekiste for store og små! Den betyr mye for folk ute på bygdene. Akershus fylkesbibliotek fikk ny bokbuss 29.08.07. Dette viser at det fortsatt er mulig å satse på bokbuss i Norge. Biblioteket må være der folk er. I Handlingsplanen til Buskerud fylkesbibliotek for 2007-2010 står det at « fylkesbiblioteket haret potensialsom regionalutviklingsaktør». Her kan bokbussen spille en viktig rolle. Bokbussen er fremtidsrettet. Vi trenger bokbussen i Buskerud!

tirsdag 11. mars 2008

Forbi hverandre




FORBI HVERANDRE

Mennesker ser forbi hverandre
-  møter ikke hverandres blikk.
De har nok med seg og sitt.

Mennesker hører ikke på hverandre
- hører ikke hva den andre vil si.
De har for dårlig tid.

Mennesker går forbi hverandre
- stopper ikke opp for å snakke.
Sier kanskje bare hei og går sin vei.

ag

Bilder

Image hosted @ bighugelabs.com

mandag 10. mars 2008

Jubileumsfest - 20 år!

På lørdag var jeg på jubileumsfest på gamle Nebbenes i Eidsvoll. 20 år siden jeg gikk ut fra Vilberg Ungdomsskole. 1988. 2008. Rart at det alt har gått 20 år..... Vi var 72 personer som kom på festen. Vi kunne ha vært 129. Jeg fikk vite at 4 av de som gikk sammen med oss har gått bort. En av dem gikk i klassen min. Trist. Men sånn er livet. Det var morsomt å møtes igjen. Noen hadde forandret seg mye, andre lite. Kanskje vi møtes igjen om 20 år?

fredag 7. mars 2008

LIVET

Livet
er fyllt av
dager.
Nye dager.
Ubrukte dager.
Dagene ligger foran deg.

Dager du kan fylle med innhold.
Dager du kan fylle med det du vil.
Det er opp til deg hva du vil bruke dagene dine til.
Livet.

ag-08

torsdag 6. mars 2008

Bokbusstur på skjeve

Det er ikke alltid dagen blir som man forventer. I dag skulle jeg på bokbusstur Tyrifjorden rundt, men kom ikke lenger enn til Ask. Bussen mistet luften på den ene siden, og ble helt skjev. Da var det bare å kjøre tilbake til Drammen....

mandag 18. februar 2008

Tiden går.....

Fikk nettopp invitasjon til 20-årsjubileum for ungdomsskolen. 1988. Tenk at det er 20 år siden jeg var ferdig på ungdomsskolen. Og mange har jeg ikke sett siden...

Tiden går fort - altfor fort!

søndag 17. februar 2008

LIVET

Livet er som et vindpust
- med ett er det forbi

ag
DU KAN IKKE ÅPNE EN BOK UTEN Å LÆRE NOE.

Kinesisk ordspråk

Lese en bok

Å lese en bok for første gang , er som å få en ny venn. Å lese den for annen gang, er som å møte en gammel.

Kinesisk ordspråk

onsdag 13. februar 2008

Synne


Synne
Originally uploaded by annegrethelauritz
En stolt tante! Her er Synne ca to uker gammel, født 01.11.07.

Vinter


Vinter
Originally uploaded by annegrethelauritz
Dette er et vinterbilde. Det hvite glir inn i det blå. Det er kaldt.

Blå fjell


Blå fjell
Originally uploaded by annegrethelauritz
Her er noen fine blå fjell. Man kan drømme seg bort når man ser dette bildet. Tenke på landet bortenfor... Jeg blir glad når jeg ser dette bildet. Blåfargene går inn i hverandre.

Vannliljer


Vannliljer
Originally uploaded by annegrethelauritz
Her er noen fine blomster. Gleder meg til sommeren!

søndag 10. februar 2008

Noen trenger deg

Noen trenger deg
til å si beroligende ord:
ord som varmer
ord som gleder
ord til trøst

Noen trenger deg
til å lytte,
høre hva andre har å si

Noen trenger deg
og du betyr noe for noen.

Noen trenger deg

Å bry seg om

Å bry seg om
er å stryke noen varsomt over kinnet.

Å bry seg om
er å lytte stille.

Se på livet omkring deg

Livet er fylt av små
øyeblikk
- små øyeblikk som ikke
kommer tilbake

Hender

Hender
hånd i hånd
Hender
som knytter vennskapelige bånd
Flettet inn i hverandre
Varme, kjærlige
hender

onsdag 30. januar 2008

DÅRLIG TID

Mennesker
har dårlig tid
der de haster
forbi,
har ingenting å si hverandre

Mennesker
har dårlig tid
har ingenting å
si hverandre
i det de går
forbi

Mennesker
haster forbi,
har dårlig tid,
har ingenting å
si
hverandre

DÅRLIG TID

FORBI HVERANDRE

Mennesker ser forbi hverandre
- møter ikke hverandres blikk.
De har nok med seg og sitt.

Mennesker hører ikke på hverandre
- lytter ikke på hva den andre har å si.
De har for dårlig tid.

Mennesker går forbi hverandre
- stopper ikke opp for å snakke,
sier bare hei og går sin vei.

TANKER

Jeg sitter her og tenker.
Hodet mitt er fullt av
drømmer og tanker
- følelsene river og sliter i meg,
jeg kjenner hjertet som banker.

Jeg sitter her og tenker.
Tankene snurrer rundt og rundt
- som i en ring,
jeg tenker på alt og ingenting.

Jeg sitter her og tenker.
Jeg lar tankene få strømme fritt
- ta den veien de vil,
jeg lar dem forme ansiktet ditt.

Levd liv

Vi lever våre liv Noen sammen med andre, andre alene Vi lever våre liv fylt med gleder og sorger Vi lever våre liv Noen er glade og noen er ...