tirsdag 7. oktober 2008
Gyldent løv
gull i solskinnet.
Trærne står der fulle
av gyldne blader
- gule, oransje -
i mange nyanser.
Trærne er kledd i
høstens farger.
De er vakre.
Livet er vakkert.
Gyldent løv.
ag 07.10.08
onsdag 1. oktober 2008
Høsten
med sine mange nakne trær
Høsten er her
med sitt silende regn
Høsten er her
med sitt mørke og tåke
Høsten er nær
HØSTREGN
Regnet pisker mot min rute
Vått, silende
høstregn
Regnet pisker mot min rute
Store, våte regndråper
Det regner ute
Høstregn
EN GOD KRIM
tirsdag 15. juli 2008
Sist leste bok: Elsker? Elsker ikke! av Jane Fallon
mandag 7. juli 2008
HERLIG!!
TENK
AT JEG ER SKAPT
AKKURAT PASSE NOK.
JEG ER
IKKE FOR STOR,
IKKE FOR BREI.
BARE PASSE
STERK OG SNILL.
JEG ER
AKKURAT
PASSE NOK
TIL MEG SELV.
JEG ER
SÅ GLAD
I TANKENE MINE!
RAGNHILD BAKKE WAALE
Et fint dikt: TIDA DI
går og kommer
og kommer og går.
Med tida venter.
Den venter
som en tom strandstol
ved soloppgang.
Innta stolen
og len deg tilbake
i deg selv.
Ta tak i tida di
før den tidvisst tikker
ut i horisontene.
Ragnhild Bakke Waale
onsdag 18. juni 2008
bokbuss
KRONIKK
Vi trenger bokbussen i grisgrendte Buskerud
Av Anne Grethe Lauritzen,
avdelingsbibliotekar på bokbussen i Buskerud
I utredningen Bibliotekreform 2014 fra 2006 slås det fast at bokbuss er et godt alternativ i grisgrendte strøk, som Buskerud. Bokbussen når mennesker som ikke kan komme seg til nærmeste bibliotek, som eldre og barn. Bokbussen når også små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. I løpet av 2008 kommer det en stortingsmelding med utgangspunkt i tankene fra Bibliotekreform 2014. På tross av at dette truer politikerne nok en gang med å legge ned bokbussen i Buskerud. Bokbussdriften i Buskerud koster ca. 3 millioner kr. i året. Bokbussen koster for mye i forhold til antall bokutlån.
Buskerud fylkesbibliotek har to bokbusser - en stasjonert i Drammen og en på Gol. Alle som ønsker det kan låne bøker, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier og Cd-er. Man når mennesker som ellers kanskje ikke ville ha brukt biblioteket. Tilbudet gis i hovedsak til grisgrendte strøk, byggefelt uten annet bibliotektilbud og til et utvalg små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. Til sammen har bokbussene 227 stoppesteder. Bokbussen besøker hvert stoppested 10 ganger i året, og 3 av disse stoppestedene får besøk 20 ganger i året. 16 av fylkets 21 kommuner får besøk av bokbussen.
I Bibliotekreform 2014 står det: «Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdigeerstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper».I Buskerud har man gjort nettopp det. Man har sett at det er behov for bokbussen der filialer legges ned. Man har opprettet stopp flere steder der det har vært filialer før. Og det fungerer bra. Når filialene blir borte, er det behov for bokbussen.
Elever i grunnskolen og barn i barnehage er en av bokbussens viktigste målgrupper. Mange skoler har dårlige skolebibliotek. Bokbussen er et viktig supplement her. Besøkene til skolene ses på som en del av de lesestimulerende tiltakene Buskerud fylkesbibliotek har overfor barn og unge. Utviklingen av skolebibliotekene har ikke blitt slik det var forventet da bibliotekloven for ca. 20 år siden forutsatte et elevbibliotek ved alle skoler, verken med hensyn til faglig kompetanse, teknologi eller samlinger. Flere barnehager låner bøker på bokbussen, og ofte er det barnas første møte med bøkene og biblioteket.
I Stortingsmelding 48 (2002-2003), også kalt for Kulturmeldingen, står det:
Å ha herredømeover lesekunsten er grunnleggjande for læring og for å kunna gå inn i bøkenes verd. Fleire undersøkingar har vist at lesedugleiken til norske born er for dårleg, og norske born og unge les mindre enn tilfellet er i andre land det er naturleg å samanlikna med. Dette gjeld i særleg grad gutane. Det er sett i gang fleire leselystprosjekt som arbeider for å betra situasjonen.
En helt ny internasjonal undersøkelse i leseferdigheter, kalt PIRLS, viser at norske skoleelever kommer på sisteplass blant OECD-landene. Undersøkelsen ble offentliggjort nylig. Dette er skremmende, og må gjøres noe med. Å lese dårlig har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Dette har ført til en rekke offentlig finansierte lesestimuleringstiltak, som for eksempel Gi rom for lesing. I Bibliotekreform 2014 står det: «Et av de viktigste områdene der bokbuss kan være et hensiktsmessig virkemiddel, er å øke innsatsen for leseglede og lesestimulering blant barn og unge». Bokbussen i Buskerud hadde et bokpratprosjekt - Bokprat i buss 2004 - 2005. Dette prosjektet skapte et samarbeid mellom bokbussen og skolene. På grunn av bokpratprosjektet ble det opprettet stopp ved noen av disse skolene. Barn trenger bøker, og bokbussen kan gi dem det. Interessen for bøkene var stor etter at bokpraten var ferdig. Det var mange elever som ville låne bøkene, eller se på dem. Bokbussen fikk vist seg frem og presentert sine tjenester. Det jobbes nå med å innlemme bokprat i bokbussen som en del av tilbudet som gis gjennom Den kulturelle skolesekken. Bokbussen er et fint sted å holde på med formidling, for eksempel bokprat, fordi man kommer veldig nær dem man formidler til. Det intime rommet gjør at formidleren kommer nær elevene og får kontakt. Hyllene med bøker tett innpå gir bokpraten en fin ramme. Det er plass til ca. 3000 bøker på bokbussen. Bokbussen kan med andre ord brukes til mer enn å låne ut bøker og annet materiale. Den er en fin arena for kunnskaps-, kultur- og litteraturformidling.
De voksne brukerne av bokbussen er eldre enn det som er vanlig på folkebibliotekene. 40% er over 60 år mot 26% ellers i befolkningen. De har noe lavere utdanning og tre av fire voksne er kvinner. Mange låner til hele familien. Når bokbussen fanger opp et annet publikum enn folkebibliotekene, skyldes det at bokbussen enkelte steder fungerer som et lokalt møtested. På landsbygda er det ikke mange møteplasser igjen. Butikken, posten og banken er lagt ned. Da er det bare bokbussen igjen. Og for eldre lånere er bokbussen et godt tilbud. Biblioteket kommer til dem. De bor langt unna nærmeste bibliotek, og de er ikke så mobile som den yngre generasjonen. Mange av dem kjører ikke bil selv. Blir bokbussen borte, er det et stort tap for dem. I tillegg til eldre har bokbussen, som jeg tidligere har nevnt, elever og barnehagebarn som lånere. Det er også en del voksne og barn som låner på bokbussen utenom skoler og barnehager.
onsdag 11. juni 2008
VENNSKAPSPRØVEN
tirsdag 27. mai 2008
DET TAUSE HUSET
EN KJEMPEBRA BOK SOM FÅR TANKENE TIL Å SVEVE...........
mandag 21. april 2008
Et puslespill
et puslespill
der brikker passer sammen
Livet
små øyeblikk
som blir til en helhet
Livet
mange sammenhenger
som smelter sammen
ag
En blank side
med ord
Ord
Ord om kjærlighet, stillhet, om savn, om smerte og sorg,
om tro
Ord med mening
En blank side er til for å fylles
uttrykke noe meningsfullt
meningsfullt
uttrykke noe som har mening for deg og meg,
noe med betydning,
noe som vi er opptatt av
En side fylt med ord
viser mer enn vi tror
- av våre liv
ag
STILLE DAG
En stille dag
fri fra mas og jag
Tid til å tenke
Tid til å være til
Tid til å være stille
Tanker strømmer på
- gode tanker, vonde tanker
Ting jeg går og tenker på
ag
LIV
Lukt av fuktig jord
vekster som gror
Liv
Regndråper som faller
sola som stiger opp
Liv
Rennende vann
våt sand
Liv
Blå himmel
Vinden som blåser
Liv
Lys. Mørke.
Kontraster som er en del av livet.
ag
onsdag 2. april 2008
Tenn et lys
TENN ET LYS
Tenn et lys for dem som er alene,
for dem som sliter og strever,
og som ikke har noen tro på fremtiden.
Tenn et lys for dem som lever i mørke,
ikke har noe lys rundt seg,
for dem som trenger hjelp og støtte
i en tid de kjenner seg trøtte.
La lyset få brenne for disse menneskene,
Ja, la lyset få brenne ned, gi fra seg alt det
lyset og varmen det kan gi.
La oss tenne et lys for hverandre,
kjenne at noen bryr seg om en.
Hør Napolis sang
HØR NAPOLIS SANG/MARIANGELA JOHANSEN CACACE
Hør Napolis sang handler om Annamaria som er 18 år. Hun reiser til Italia, og hun er akkurat ferdig med videregående og skal begynne å studere. Hun er halvt italiensk og halvt norsk – hun har norsk mor og italiensk far. Annamaria skal bo i Napoli for å bli bedre kjent med sitt italienske jeg. Hun er omringet av en stor og levende familie og utover i boka blir hun sikrere på seg selv. Hun møter den store kjærligheten, Sandro, og alt ser veldig bra ut. Men alt er ikke så bra som det ser ut som. For i iveren etter å finne sitt italienske jeg, kommer også kulturkonfliktene. Det viser seg at det ikke alltid er like lett å være tokulturell.
Denne romanen handler om modning, om løsrivelse og reise, og om kjærlighet og romantiske forestillinger som må utforskes.
Nissedreperen
NISSEDREPEREN/ SIGBJØRN MOSTUE
Mens julefreden er i ferd med å senke seg over byen, mottar Eva og Espen mystiske beskjeder fra en ukjent avsender. Samtidig blir det oppdaget en liten kropp som flyter i kloakken, og byens rotter har begynt å oppføre seg aggressivt og truende. Snart får de vite at den mystiske skikkelsen Nissedreperen er vekket til live, og bare Eva og Espen kan redde byens nisser som er i ferd med å forsvinne.
Nissedreperen er den andre boka i triologien Alvetegnet, om Espen og Eva og deres strabaser på den andre siden. Denne siden er ikke så annerledes enn vår, bortsett fra at den inneholder levende nisser tusser, alver, troll, skrømt og alle mulige vesener fra folkeeventyrene og Asbjørnsen og Moes univers.
Den første boka, Gravbøyen våkner, ble utgitt i fjor. I denne boka her er oppdraget ikke så tydelig som i den første. Espen og Eva får beskjed om at det er bruk for dem igjen, og nå er det nissenes overlevelse det står om. Det er nemlig en nissedreper løs på den andre siden, som opererer i det skjulte (så skjult at det blir en overraskelse hvem nissedreperen er) og har med seg tusenvis av rotter med på laget. Nissedreperen bestemmer hvordan rottene oppfører seg. Kampen foregår under jorda, med blodige rottebitt og selveste Bergkongen med på laget.
stella
STELLA – KARIN KINGE LINDBOE
Benny eller Benedicte som hun egentlig heter mister også en hun er glad i. Hun mister bestevenninnen Stella. Benny og Stella er nært knyttet til hverandre, vennskapet har vært symbiotisk. Graden av symbiose blir for eks. fremstilt ved at de er hverandres negativer. Stella er lys med en lang lys flette, og Benny er mørk med en lang mørk flette. Det nære forholdet blir også fremstilt fysisk: Stella er litt mindre og passer inn i Bennys armkrok. Begge jentene er like gamle, 15 – 16 år.
Hovedtemaet i denne boka er kreft. Stella får kreft, og hun dør på julaften. Gjennom 23 kapitler nesten som en angstens og forventningens adventskalender fram mot jul, strever Benny med å forstå at Stella snart skal dø.
Dette er ikke bare en bok om døden. Det er også en bok om livet. Benny får moren tilbake. Moren har vært fraværende i mange år og Benny vokser opp hos morfaren. Moren kommer hjem fra India, der hun har vært i et kloster for å finne seg selv. Moren kommer hjem på julaften, samme dagen som Stella dør. Morens ankomst kan fylle det tomrommet som Stella etterlater seg. Morens utseende blir en kontrast til den feminine Stella. I denne fortellingen ligger det en dynamisk spenning som forteller leseren at Benny kommer til å klare seg bra videre, tross sorgen.
Boka er full av kontraster, og det er spennende. Boka har et godt språk som driver handlingen videre. Dette er en veldig sterk bok som jeg vil anbefale. Boka passer nok best for en erfaren leser på 15 år og oppover.
I taket lyser stjernene
I taket lyser stjernene/ Johanna Thydell
Ungdomsroman
Oversatt fra svensk av Kirsti Øvergaard. Utgitt på svensk i 2003.
240 sider
Damm, 2004
Å miste en man er glad i
Johanna Thydell, født 1980, debuterte med denne romanen i Sverige i 2003. Samme år fikk hun Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok for denne boka.
I taket på rommet til Jenna er det selvlysende stjerner som lyser når det er mørkt. Under en av
stjernene har Jenna gjemt et dikt:
Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.
Det gjør jeg.
Da tar jeg selvmord.
Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.
Det heter begå selvmord
og det heter ta livet av seg.
Altså.
Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.
Dikt av Jenna Wilsson
Hovedpersonen i boka er Jenna Wilsson 13 år, og hun bor sammen med moren sin. Historien fortelles i tredjeperson, og hovedsakelig er det Jenna som har synsvinkelen. Faren har hun ikke kontakt med. Han bor i en annen by med en ny familie. Han flyttet da Jenna var veldig liten. Jenna har akkurat begynt i sjuende klasse, og hun har flere bekymringer: puppene som aldri vokser, den altfor blonde klassekameraten Ullis-Knullis som hun hater, at hun er i ferd med å gli bort fra bestevenninnen Susanna og hvordan hun skal få Sakke eller Sakarias som han egentlig heter til å legge merke til henne. Jenna bruker mye tid på å spionere på Sakke, se på sakke, tenke på Sakke og planlegge hvordan hun skal støte på Sakke tilfeldig. Men det er en ting som Jenna er enda mer bekymret for. Hun er livredd for at moren hennes skal dø. Moren har kreft, og nå har kreften spredd seg. Hun blir dårligere og dårligere. Hun orker nesten ingenting, og hun sover mye. Man skjønner hvilken vei det går, og teksten understreker dette. «Den har spredd seg. Lenge har Jenna trodd at det med mamma og kreften hennes skulle bli bedre. At håret skulle vokse ut. At krykkene skulle forsvinne. At den syke skulle bli frisk. At alt skulle bli bra igjen». (s.102), «Mamma kommer til å dø». (s.116) og «Nå har det skjedd. Mamma er død» (s.195).
Romanen handler om de siste månedene moren lever og tiden rett etter at hun er død. I taket lyser stjernene er ikke bare en ungdomsroman om sykdom, sorg og død. Den handler også om vennskap og forelskelse. Men mest av alt er det en bok om livet. Hvor vanskelig og vondt det
kan være å leve, men også hvor fint livet kan være. Av og til kan man ta feil av mennesker, for eksempel så får Jenna støtte fra uventet hold når hun trenger det som mest. Jenna opplever også andre fine ting. Hun blir lagt merke til av guttene, hun er på sin første fest, hun får sitt første kyss og hun får ei ny venninne. Mye kan forandre seg når man er tretten, og ikke alt blir som man tror. Livet og menneskene har mange nyanser. Ting er ikke bare svarte eller hvite.
I denne romanen er det to parallelle historier som fortelles. Forfatteren fokuserer like mye på Jennas hverdagslige problemer og tanker, som på morens sykdom og hvordan det påvirker dem begge. Historiene har mange nyanser. Leseren får vite hvordan det er å leve med en annens sykdom innpå seg. Samtidig kan man ikke la være å bry seg om ting i sitt eget liv.
Romanen er full av kontraster, for eksempel livet og døden. Det gjør boka kompleks og intens. Kompleksiteten og intensiteten gjør at I taket lyser stjernene er en velkomponert roman. Den er troverdig til det følelsesladede stoffet. Moren til Jenna blir stadig dårligere, og man forstår hvor det ender hen. Leseren føler med Jenna.
Det gode språket i boka driver handlingen videre. Språket er levende og rytmisk. Teksten har et muntlig preg. Johanna Thydell bruker flere virkemidler, som kursiv, store bokstaver og store forbokstaver. Dette understreker ting i teksten, for eksempel blir morens kreftbehandling omtalt som «Fucking Jævla Behandling». Thydell bruker også gjentakelser, for eksempel «snille, snille mamma».
Videre bruker forfatteren mange beskrivelser, for eksempel: «Jenna Wilssons mamma har ikke noe
hår på hodet, bare noen babyfjoner. Hun går med krykker av og til, tar piller morgen og kveld og har en dusjstol i dusjen for at det skal være enklere å vaske seg». Handlingen er også godt beskrevet, for eksempel når moren til Jenna kommer på skoleavslutningen, noe Jenna både har håpet og ikke håpet på. Alle i klassen kan se hvor dårlig hun er. En annen episode som er godt beskrevet er episoden der Jenna og moren hennes møter Ullis og moren hennes, Moderne Mutter.
Forfatteren bruker også bilder, for eksempel så er regn med på å understreke sorg. Det regner på Jennas rom når hun er lei seg (s.116). Og det regner da moren er død: «Det regner når de drar hjem. Selvfølgelig regner det, tårer renner, både utenfor bilen og inni» (s.196).
I taket lyser stjernene er en sterk bok, som passer like godt for voksne som for ungdom. Den er ikke noen typisk ungdomsroman. Grunnen til det er at denne romanen går lenger enn mange andre ungdomsromaner. Den er dyp og sammensatt. Temaet er alvorlig, og Jenna må gjennom mange vanskeligheter. Det er vondt og vanskelig å se at den personen som står en nærmest – her ens egen mor, blir sykere og sykere og dør til slutt. I tillegg kommer hun lenger og lenger bort fra bestevenninnen Susanna, og hun får støtte fra en som hun først ikke vil ha noe med å gjøre, Ullis. Jenna må også godta seg selv slik hun er, og hun opplever den aller første forelskelsen. Her er det mange elementer på en gang.
Stjernene i taket lyser gjennom hele romanen, og den slutter med at Jenna gjør om på diktet hun har gjemt bak en av stjernene i taket: »Hvis du dør mamma, da vil jeg fortsette å leve. For deg».
onsdag 12. mars 2008
Bølla Britt og lille meg
BØLLA BRITT OG LILLE MEG/MARIANNE VIERMYR
Scene fra boka
Lille meg er ei jente på 8 år og går i 3. klasse. Hun er en ganske alminnelig jente med blå øyne og brunt halvlangt hår.
Det er en lørdag morgen i slutten av september. Sola skinner og himmelen er helt blå. Det er ikke en sky på himmelen. Trærne har blader i mange farger: røde, gule, oransje og grønne.
Hun går inn i butikken for å kjøpe lørdagsgodt. I det hun kommer ut igjen hører hun en stemme bak seg, og hun vet hvem den stemmen tilhører. Det er bare en i hele verden som har sånn stemme: Bølla Britt. Bølla Britt er 15 år og går i niende klasse. Hun elsker å skremme dem som er mindre enn seg. Hun er lang og tynn med svart kort hår og hun har ring i det ene øyebrynet. Hun har på seg svarte klær. Hun har også lange lilla negler som hun stikker folk med når hun ikke får det som hun vil. Lille meg er redd for neglene hennes.
Denne lørdagen står Lille meg og holder godteposen under genseren. Hun kjenner at hun er redd. Hjertet banker hardt og fort. Hun har blikket festet på skoene sine. Med Bølla Britt tilstede vet man aldri hva som kan komme til å skje. Bølla Britt ser skummel ut. Uten et ord tar hun hånda under genseren hennes. Bølla Britt tar tak i godteposen og forsyner seg med en stor neve før hun stikker av gårde. Hun er fortsatt redd og hjertet banker fortsatt hardt under genseren.
Bølla Britt og lille meg er skrevet av forfatteren Marianne Viermyr. Marianne Viermyr har skrevet en rekke barnebøker. Denne boka passer for barn fra ca. 9 år og oppover. Den er gitt ut i serien Løve Pluss på Damm forlag. Den er ganske enkel å lese.
bokbuss
KRONIKK
Vi trenger bokbussen i grisgrendte Buskerud
Av Anne Grethe Lauritzen,
avdelingsbibliotekar på bokbussen i Buskerud
I utredningen Bibliotekreform 2014 fra 2006 slås det fast at bokbuss er et godt alternativ i grisgrendte strøk, som Buskerud. Bokbussen når mennesker som ikke kan komme seg til nærmeste bibliotek, som eldre og barn. Bokbussen når også små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. I løpet av 2008 kommer det en stortingsmelding med utgangspunkt i tankene fra Bibliotekreform 2014. På tross av at dette truer politikerne nok en gang med å legge ned bokbussen i Buskerud. Bokbussdriften i Buskerud koster ca. 3 millioner kr. i året. Bokbussen koster for mye i forhold til antall bokutlån.
Buskerud fylkesbibliotek har to bokbusser - en stasjonert i Drammen og en på Gol. Alle som ønsker det kan låne bøker, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier og Cd-er. Man når mennesker som ellers kanskje ikke ville ha brukt biblioteket. Tilbudet gis i hovedsak til grisgrendte strøk, byggefelt uten annet bibliotektilbud og til et utvalg små skoler med dårlig utbygd skolebibliotek. Til sammen har bokbussene 227 stoppesteder. Bokbussen besøker hvert stoppested 10 ganger i året, og 3 av disse stoppestedene får besøk 20 ganger i året. 16 av fylkets 21 kommuner får besøk av bokbussen.
I Bibliotekreform 2014 står det: «Bokbussene har ikke noen framtid som mindreverdigeerstatninger for filialer, men må enten framstå som fullverdige bibliotekavdelinger i de mindre lokalsamfunnene, eller ha et skreddersydd tilbud til definerte målgrupper».I Buskerud har man gjort nettopp det. Man har sett at det er behov for bokbussen der filialer legges ned. Man har opprettet stopp flere steder der det har vært filialer før. Og det fungerer bra. Når filialene blir borte, er det behov for bokbussen.
Elever i grunnskolen og barn i barnehage er en av bokbussens viktigste målgrupper. Mange skoler har dårlige skolebibliotek. Bokbussen er et viktig supplement her. Besøkene til skolene ses på som en del av de lesestimulerende tiltakene Buskerud fylkesbibliotek har overfor barn og unge. Utviklingen av skolebibliotekene har ikke blitt slik det var forventet da bibliotekloven for ca. 20 år siden forutsatte et elevbibliotek ved alle skoler, verken med hensyn til faglig kompetanse, teknologi eller samlinger. Flere barnehager låner bøker på bokbussen, og ofte er det barnas første møte med bøkene og biblioteket.
I Stortingsmelding 48 (2002-2003), også kalt for Kulturmeldingen, står det:
Å ha herredømeover lesekunsten er grunnleggjande for læring og for å kunna gå inn i bøkenes verd. Fleire undersøkingar har vist at lesedugleiken til norske born er for dårleg, og norske born og unge les mindre enn tilfellet er i andre land det er naturleg å samanlikna med. Dette gjeld i særleg grad gutane. Det er sett i gang fleire leselystprosjekt som arbeider for å betra situasjonen.
En helt ny internasjonal undersøkelse i leseferdigheter, kalt PIRLS, viser at norske skoleelever kommer på sisteplass blant OECD-landene. Undersøkelsen ble offentliggjort nylig. Dette er skremmende, og må gjøres noe med. Å lese dårlig har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Dette har ført til en rekke offentlig finansierte lesestimuleringstiltak, som for eksempel Gi rom for lesing. I Bibliotekreform 2014 står det: «Et av de viktigste områdene der bokbuss kan være et hensiktsmessig virkemiddel, er å øke innsatsen for leseglede og lesestimulering blant barn og unge». Bokbussen i Buskerud hadde et bokpratprosjekt - Bokprat i buss 2004 - 2005. Dette prosjektet skapte et samarbeid mellom bokbussen og skolene. På grunn av bokpratprosjektet ble det opprettet stopp ved noen av disse skolene. Barn trenger bøker, og bokbussen kan gi dem det. Interessen for bøkene var stor etter at bokpraten var ferdig. Det var mange elever som ville låne bøkene, eller se på dem. Bokbussen fikk vist seg frem og presentert sine tjenester. Det jobbes nå med å innlemme bokprat i bokbussen som en del av tilbudet som gis gjennom Den kulturelle skolesekken. Bokbussen er et fint sted å holde på med formidling, for eksempel bokprat, fordi man kommer veldig nær dem man formidler til. Det intime rommet gjør at formidleren kommer nær elevene og får kontakt. Hyllene med bøker tett innpå gir bokpraten en fin ramme. Det er plass til ca. 3000 bøker på bokbussen. Bokbussen kan med andre ord brukes til mer enn å låne ut bøker og annet materiale. Den er en fin arena for kunnskaps-, kultur- og litteraturformidling.
De voksne brukerne av bokbussen er eldre enn det som er vanlig på folkebibliotekene. 40% er over 60 år mot 26% ellers i befolkningen. De har noe lavere utdanning og tre av fire voksne er kvinner. Mange låner til hele familien. Når bokbussen fanger opp et annet publikum enn folkebibliotekene, skyldes det at bokbussen enkelte steder fungerer som et lokalt møtested. På landsbygda er det ikke mange møteplasser igjen. Butikken, posten og banken er lagt ned. Da er det bare bokbussen igjen. Og for eldre lånere er bokbussen et godt tilbud. Biblioteket kommer til dem. De bor langt unna nærmeste bibliotek, og de er ikke så mobile som den yngre generasjonen. Mange av dem kjører ikke bil selv. Blir bokbussen borte, er det et stort tap for dem. I tillegg til eldre har bokbussen, som jeg tidligere har nevnt, elever og barnehagebarn som lånere. Det er også en del voksne og barn som låner på bokbussen utenom skoler og barnehager.
tirsdag 11. mars 2008
Forbi hverandre
FORBI HVERANDRE
Mennesker ser forbi hverandre
- møter ikke hverandres blikk.
De har nok med seg og sitt.
Mennesker hører ikke på hverandre
- hører ikke hva den andre vil si.
De har for dårlig tid.
Mennesker går forbi hverandre
- stopper ikke opp for å snakke.
Sier kanskje bare hei og går sin vei.
ag
mandag 10. mars 2008
Jubileumsfest - 20 år!
fredag 7. mars 2008
LIVET
er fyllt av
dager.
Nye dager.
Ubrukte dager.
Dagene ligger foran deg.
Dager du kan fylle med innhold.
Dager du kan fylle med det du vil.
Det er opp til deg hva du vil bruke dagene dine til.
Livet.
ag-08
torsdag 6. mars 2008
Bokbusstur på skjeve
mandag 18. februar 2008
Tiden går.....
Tiden går fort - altfor fort!
søndag 17. februar 2008
Lese en bok
Kinesisk ordspråk
fredag 15. februar 2008
AG og Vidar i Frognerparken
onsdag 13. februar 2008
Blå fjell
søndag 10. februar 2008
Noen trenger deg
til å si beroligende ord:
ord som varmer
ord som gleder
ord til trøst
Noen trenger deg
til å lytte,
høre hva andre har å si
Noen trenger deg
og du betyr noe for noen.
Noen trenger deg
Hender
hånd i hånd
Hender
som knytter vennskapelige bånd
Flettet inn i hverandre
Varme, kjærlige
hender
onsdag 30. januar 2008
DÅRLIG TID
har dårlig tid
der de haster
forbi,
har ingenting å si hverandre
Mennesker
har dårlig tid
har ingenting å
si hverandre
i det de går
forbi
Mennesker
haster forbi,
har dårlig tid,
har ingenting å
si
hverandre
DÅRLIG TID
FORBI HVERANDRE
- møter ikke hverandres blikk.
De har nok med seg og sitt.
Mennesker hører ikke på hverandre
- lytter ikke på hva den andre har å si.
De har for dårlig tid.
Mennesker går forbi hverandre
- stopper ikke opp for å snakke,
sier bare hei og går sin vei.
TANKER
Hodet mitt er fullt av
drømmer og tanker
- følelsene river og sliter i meg,
jeg kjenner hjertet som banker.
Jeg sitter her og tenker.
Tankene snurrer rundt og rundt
- som i en ring,
jeg tenker på alt og ingenting.
Jeg sitter her og tenker.
Jeg lar tankene få strømme fritt
- ta den veien de vil,
jeg lar dem forme ansiktet ditt.
Levd liv
Vi lever våre liv Noen sammen med andre, andre alene Vi lever våre liv fylt med gleder og sorger Vi lever våre liv Noen er glade og noen er ...
-
I taket lyser stjernene/ Johanna Thydell Ungdomsroman Oversatt fra svensk av Kirsti ...
-
Tause skrik Arne Svingen Noe er forferdelig galt i nabolaget. Barn forsvinner sporløst. Bastian har nettopp flyttet dit og vet ikke hvem h...
-
Naken gren viser sårbarhet ingenting å s k jule seg bak Det skal lite til før den brekker - et vindpust kan være nok Livet er så...