mandag 21. april 2008

TING

TING BLIR UBETYDELIGE
BETYR SÅ LITE
TING BETYR INGENTING

ag

Et puslespill

Livet
et puslespill
der brikker passer sammen

Livet
små øyeblikk
som blir til en helhet

Livet
mange sammenhenger
som smelter sammen


ag

En blank side

En blank side er til for å fylles
med ord
Ord
Ord om kjærlighet, stillhet, om savn, om smerte og sorg,
om tro
Ord med mening

En blank side er til for å fylles
uttrykke noe meningsfullt
meningsfullt
uttrykke noe som har mening for deg og meg,
noe med betydning,
noe som vi er opptatt av

En side fylt med ord
viser mer enn vi tror
- av våre liv

ag

VINDU MOT VERDEN

JEG SER UT AV VINDUET.
JEG SER PÅ ALT DET SOM ER.

MITT VINDU MOT VERDEN.

ag

STILLE DAG

STILLE DAG

En stille dag
fri fra mas og jag

Tid til å tenke
Tid til å være til
Tid til å være stille

Tanker strømmer på
- gode tanker, vonde tanker
Ting jeg går og tenker på

ag

LIV

LIV

Lukt av fuktig jord
vekster som gror
Liv

Regndråper som faller
sola som stiger opp
Liv

Rennende vann
våt sand
Liv

Blå himmel
Vinden som blåser
Liv

Lys. Mørke.
Kontraster som er en del av livet.


ag

Å leve

Å leve

er å sanse,
se farger,
kjenne lukter
- oppleve LIVET!!

ag

onsdag 2. april 2008

Tenn et lys


TENN ET LYS

 

Tenn et lys for dem som er alene,

for dem som sliter og strever,

og som ikke har noen tro på fremtiden.

 

Tenn et lys for dem som lever i mørke,

ikke har noe lys rundt seg,

for dem som trenger hjelp og støtte

i en tid de kjenner seg trøtte.

 

La lyset få brenne for disse menneskene,

Ja, la lyset få brenne ned, gi fra seg alt det

lyset og varmen det kan gi.

La oss tenne et lys for hverandre,

kjenne at noen bryr seg om en.

 

 

                                        Anne Grethe

Hør Napolis sang


HØR NAPOLIS SANG/MARIANGELA JOHANSEN CACACE

 

Hør Napolis sang handler om Annamaria som er 18 år. Hun reiser til Italia, og hun er akkurat ferdig med videregående og skal begynne å studere. Hun er halvt italiensk og halvt norsk – hun har norsk mor og italiensk far. Annamaria skal bo i Napoli for å bli bedre kjent med sitt italienske jeg. Hun er omringet av en stor og levende familie og utover i boka blir hun sikrere på seg selv. Hun møter den store kjærligheten, Sandro, og alt ser veldig bra ut. Men alt er ikke så bra som det ser ut som. For i iveren etter å finne sitt italienske jeg, kommer også kulturkonfliktene. Det viser seg at det ikke alltid er like lett å være tokulturell.

 

Denne romanen handler om modning, om løsrivelse og reise, og om kjærlighet og romantiske forestillinger som må utforskes.

 

Jeg likte denne boka, og kan anbefale den til jenter i alderen 15 år og oppover.

Nissedreperen


NISSEDREPEREN/ SIGBJØRN MOSTUE

 

Mens julefreden er i ferd med å senke seg over byen, mottar Eva og Espen mystiske beskjeder fra en ukjent avsender. Samtidig blir det oppdaget en liten kropp som flyter i kloakken, og byens rotter har begynt å oppføre seg aggressivt og truende. Snart får de vite at den mystiske skikkelsen Nissedreperen er vekket til live, og bare Eva og Espen kan redde byens nisser som er i ferd med å forsvinne.

 

Nissedreperen er den andre boka i triologien Alvetegnet, om Espen og Eva og deres strabaser på den andre siden. Denne siden er ikke så annerledes enn vår, bortsett fra at den inneholder levende nisser tusser, alver, troll, skrømt og alle mulige vesener fra folkeeventyrene og Asbjørnsen og Moes univers.

Den første boka, Gravbøyen våkner, ble utgitt i fjor. I denne boka her er oppdraget ikke så tydelig som i den første. Espen og Eva får beskjed om at det er bruk for dem igjen, og nå er det nissenes overlevelse det står om. Det er nemlig en nissedreper løs på den andre siden, som opererer i det skjulte (så skjult at det blir en overraskelse hvem nissedreperen er) og har med seg tusenvis av rotter med på laget. Nissedreperen bestemmer hvordan rottene oppfører seg. Kampen foregår under jorda, med blodige rottebitt og selveste Bergkongen med på laget.

 

Boka er ganske ekkel, for forfatteren legger ingenting i mellom når han beskriver motbydeligheter og ondskap. Rottene spiller en sentral rolle i handlingen. Man skytes rett inn i handlingen og man gjør seg klar til en skikkelig horror-fantasy-opplevelse. Men tempoet er ikke like høyt hele tiden. Handlingen er mindre troverdig enn i den første boka. I tillegg virker det som om forfatteren ikke klarer å trekke med seg den magiske stemningen fra triologiens begynnelse inn i den andre boka. Men når det er sagt, så er boka spennende og passer for både gutter og jenter fra ca. 13 år og oppover.

stella


 

 

STELLA – KARIN KINGE LINDBOE

 

Benny eller Benedicte som hun egentlig heter mister også en hun er glad i. Hun mister bestevenninnen Stella. Benny og Stella er nært knyttet til hverandre, vennskapet har vært symbiotisk. Graden av symbiose blir for eks. fremstilt ved at de er hverandres negativer. Stella er lys med en lang lys flette, og Benny er mørk med en lang mørk flette. Det nære forholdet blir også fremstilt fysisk: Stella er litt mindre og passer inn i Bennys armkrok.  Begge jentene er like gamle, 15 – 16 år.

 

Hovedtemaet i denne boka er kreft. Stella får kreft, og hun dør på julaften. Gjennom 23 kapitler nesten som en angstens og forventningens adventskalender fram mot jul,  strever Benny med å forstå at Stella snart skal dø.

 

Dette er ikke bare en bok om døden. Det er også en bok om livet. Benny får moren tilbake. Moren har vært fraværende i mange år og Benny vokser opp hos morfaren. Moren kommer hjem fra India, der hun har vært i et kloster for å finne seg selv. Moren kommer hjem på julaften, samme dagen som Stella dør. Morens ankomst kan fylle det tomrommet som Stella etterlater seg. Morens utseende blir en kontrast til den feminine Stella. I denne fortellingen ligger det en dynamisk spenning som forteller leseren at Benny kommer til å klare seg bra videre, tross sorgen.

 

Boka er full av kontraster, og det er spennende. Boka har et godt språk som driver handlingen videre. Dette er en veldig sterk bok som jeg vil anbefale. Boka passer nok best for en erfaren leser på 15 år og oppover.

I taket lyser stjernene


                       

I taket lyser stjernene/ Johanna Thydell                            

Ungdomsroman

Oversatt fra svensk av Kirsti Øvergaard. Utgitt på svensk i 2003.                  

240 sider

Damm, 2004

 

Å miste en man er glad i

 

Johanna Thydell, født 1980, debuterte med denne romanen i Sverige i 2003. Samme år fikk hun Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok for denne boka.

 

I taket på rommet til Jenna er det selvlysende stjerner som lyser når det er mørkt. Under en av

stjernene har Jenna gjemt et dikt:

Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.

Det gjør jeg.

Da tar jeg selvmord.

Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.

Det heter begå selvmord

og det heter ta livet av seg.

Altså.

Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.

Dikt av Jenna Wilsson

 

Hovedpersonen i boka er Jenna Wilsson 13 år, og hun bor sammen med moren sin. Historien fortelles i tredjeperson, og hovedsakelig er det Jenna som har synsvinkelen. Faren har hun ikke kontakt med. Han bor i en annen by med en ny familie. Han flyttet da Jenna var veldig liten. Jenna har akkurat begynt i sjuende klasse, og hun har flere bekymringer: puppene som aldri vokser, den altfor blonde klassekameraten Ullis-Knullis som hun hater, at hun er i ferd med å gli bort fra bestevenninnen Susanna og hvordan hun skal få Sakke eller Sakarias som han egentlig heter til å legge merke til henne. Jenna bruker mye tid på å spionere på Sakke, se på sakke, tenke på Sakke og planlegge hvordan hun skal støte på Sakke tilfeldig. Men det er en ting som Jenna er enda mer bekymret for. Hun er livredd for at moren hennes skal dø. Moren har kreft, og nå har kreften spredd seg. Hun blir dårligere og dårligere. Hun orker nesten ingenting, og hun sover mye. Man skjønner hvilken vei det går, og teksten understreker dette. «Den har spredd seg. Lenge har Jenna trodd at det med mamma og kreften hennes skulle bli bedre. At håret skulle vokse ut. At krykkene skulle forsvinne. At den syke skulle bli frisk. At alt skulle bli bra igjen». (s.102), «Mamma kommer til å dø». (s.116) og «Nå har det skjedd. Mamma er død» (s.195).

 

Romanen handler om de siste månedene moren lever og tiden rett etter at hun er død. I taket lyser stjernene er ikke bare en ungdomsroman om sykdom, sorg og død. Den handler også om vennskap og forelskelse. Men mest av alt er det en bok om livet. Hvor vanskelig og vondt det

kan være å leve, men også hvor fint livet kan være. Av og til kan man ta feil av mennesker, for eksempel så får Jenna støtte fra uventet hold når hun trenger det som mest. Jenna opplever også andre fine ting. Hun blir lagt merke til av guttene, hun er på sin første fest, hun får sitt første kyss og hun får ei ny venninne. Mye kan forandre seg når man er tretten, og ikke alt blir som man tror. Livet og menneskene har mange nyanser. Ting er ikke bare svarte eller hvite.

 

I denne romanen er det to parallelle historier som fortelles. Forfatteren fokuserer like mye på Jennas hverdagslige problemer og tanker, som på morens sykdom og hvordan det påvirker dem begge. Historiene har mange nyanser. Leseren får vite hvordan det er å leve med en annens sykdom innpå seg. Samtidig kan man ikke la være å bry seg om ting i sitt eget liv.

 

Romanen er full av kontraster, for eksempel livet og døden. Det gjør boka kompleks og intens. Kompleksiteten og intensiteten gjør at I taket lyser stjernene er en velkomponert roman. Den er troverdig til det følelsesladede stoffet. Moren til Jenna blir stadig dårligere, og man forstår hvor det ender hen. Leseren føler med Jenna.

 

Det gode språket i boka driver handlingen videre. Språket er levende og rytmisk. Teksten har et muntlig preg. Johanna Thydell bruker flere virkemidler, som kursiv, store bokstaver og store forbokstaver. Dette understreker ting i teksten, for eksempel blir morens kreftbehandling omtalt som «Fucking Jævla Behandling». Thydell bruker også gjentakelser, for eksempel «snille, snille mamma».

 

Videre bruker forfatteren mange beskrivelser, for eksempel: «Jenna Wilssons mamma har ikke noe 

hår på hodet, bare noen babyfjoner. Hun går med krykker av og til, tar piller morgen og kveld og har en dusjstol i dusjen for at det skal være enklere å vaske seg». Handlingen er også godt beskrevet, for eksempel når moren til Jenna kommer på skoleavslutningen, noe Jenna både har håpet og ikke håpet på. Alle i klassen kan se hvor dårlig hun er. En annen episode som er godt beskrevet er episoden der Jenna og moren hennes møter Ullis og moren hennes, Moderne Mutter.  

 

Forfatteren bruker også bilder, for eksempel så er regn med på å understreke sorg. Det regner på Jennas rom når hun er lei seg (s.116). Og det regner da moren er død: «Det regner når de drar hjem. Selvfølgelig regner det, tårer renner, både utenfor bilen og inni» (s.196).

 

I taket lyser stjernene er en sterk bok, som passer like godt for voksne som for ungdom. Den er ikke noen typisk ungdomsroman. Grunnen til det er at denne romanen går lenger enn mange andre ungdomsromaner. Den er dyp og sammensatt. Temaet er alvorlig, og Jenna må gjennom mange vanskeligheter. Det er vondt og vanskelig å se at den personen som står en nærmest – her ens egen mor, blir sykere og sykere og dør til slutt. I tillegg kommer hun lenger og lenger bort fra bestevenninnen Susanna, og hun får støtte fra en som hun først ikke vil ha noe med å gjøre, Ullis. Jenna må også godta seg selv slik hun er, og hun opplever den aller første forelskelsen. Her er det mange elementer på en gang.

 

Stjernene i taket lyser gjennom hele romanen, og den slutter med at Jenna gjør om på diktet hun har gjemt bak en av stjernene i taket: »Hvis du dør mamma, da vil jeg fortsette å leve. For deg».