I taket lyser stjernene


                       

I taket lyser stjernene/ Johanna Thydell                            

Ungdomsroman

Oversatt fra svensk av Kirsti Øvergaard. Utgitt på svensk i 2003.                  

240 sider

Damm, 2004

 

Å miste en man er glad i

 

Johanna Thydell, født 1980, debuterte med denne romanen i Sverige i 2003. Samme år fikk hun Augustprisen for beste barne- og ungdomsbok for denne boka.

 

I taket på rommet til Jenna er det selvlysende stjerner som lyser når det er mørkt. Under en av

stjernene har Jenna gjemt et dikt:

Hvis du dør mamma, da tar jeg selvmord.

Det gjør jeg.

Da tar jeg selvmord.

Nei, forresten. Det heter ikke ta selvmord.

Det heter begå selvmord

og det heter ta livet av seg.

Altså.

Hvis du dør mamma, da tar jeg livet av meg.

Dikt av Jenna Wilsson

 

Hovedpersonen i boka er Jenna Wilsson 13 år, og hun bor sammen med moren sin. Historien fortelles i tredjeperson, og hovedsakelig er det Jenna som har synsvinkelen. Faren har hun ikke kontakt med. Han bor i en annen by med en ny familie. Han flyttet da Jenna var veldig liten. Jenna har akkurat begynt i sjuende klasse, og hun har flere bekymringer: puppene som aldri vokser, den altfor blonde klassekameraten Ullis-Knullis som hun hater, at hun er i ferd med å gli bort fra bestevenninnen Susanna og hvordan hun skal få Sakke eller Sakarias som han egentlig heter til å legge merke til henne. Jenna bruker mye tid på å spionere på Sakke, se på sakke, tenke på Sakke og planlegge hvordan hun skal støte på Sakke tilfeldig. Men det er en ting som Jenna er enda mer bekymret for. Hun er livredd for at moren hennes skal dø. Moren har kreft, og nå har kreften spredd seg. Hun blir dårligere og dårligere. Hun orker nesten ingenting, og hun sover mye. Man skjønner hvilken vei det går, og teksten understreker dette. «Den har spredd seg. Lenge har Jenna trodd at det med mamma og kreften hennes skulle bli bedre. At håret skulle vokse ut. At krykkene skulle forsvinne. At den syke skulle bli frisk. At alt skulle bli bra igjen». (s.102), «Mamma kommer til å dø». (s.116) og «Nå har det skjedd. Mamma er død» (s.195).

 

Romanen handler om de siste månedene moren lever og tiden rett etter at hun er død. I taket lyser stjernene er ikke bare en ungdomsroman om sykdom, sorg og død. Den handler også om vennskap og forelskelse. Men mest av alt er det en bok om livet. Hvor vanskelig og vondt det

kan være å leve, men også hvor fint livet kan være. Av og til kan man ta feil av mennesker, for eksempel så får Jenna støtte fra uventet hold når hun trenger det som mest. Jenna opplever også andre fine ting. Hun blir lagt merke til av guttene, hun er på sin første fest, hun får sitt første kyss og hun får ei ny venninne. Mye kan forandre seg når man er tretten, og ikke alt blir som man tror. Livet og menneskene har mange nyanser. Ting er ikke bare svarte eller hvite.

 

I denne romanen er det to parallelle historier som fortelles. Forfatteren fokuserer like mye på Jennas hverdagslige problemer og tanker, som på morens sykdom og hvordan det påvirker dem begge. Historiene har mange nyanser. Leseren får vite hvordan det er å leve med en annens sykdom innpå seg. Samtidig kan man ikke la være å bry seg om ting i sitt eget liv.

 

Romanen er full av kontraster, for eksempel livet og døden. Det gjør boka kompleks og intens. Kompleksiteten og intensiteten gjør at I taket lyser stjernene er en velkomponert roman. Den er troverdig til det følelsesladede stoffet. Moren til Jenna blir stadig dårligere, og man forstår hvor det ender hen. Leseren føler med Jenna.

 

Det gode språket i boka driver handlingen videre. Språket er levende og rytmisk. Teksten har et muntlig preg. Johanna Thydell bruker flere virkemidler, som kursiv, store bokstaver og store forbokstaver. Dette understreker ting i teksten, for eksempel blir morens kreftbehandling omtalt som «Fucking Jævla Behandling». Thydell bruker også gjentakelser, for eksempel «snille, snille mamma».

 

Videre bruker forfatteren mange beskrivelser, for eksempel: «Jenna Wilssons mamma har ikke noe 

hår på hodet, bare noen babyfjoner. Hun går med krykker av og til, tar piller morgen og kveld og har en dusjstol i dusjen for at det skal være enklere å vaske seg». Handlingen er også godt beskrevet, for eksempel når moren til Jenna kommer på skoleavslutningen, noe Jenna både har håpet og ikke håpet på. Alle i klassen kan se hvor dårlig hun er. En annen episode som er godt beskrevet er episoden der Jenna og moren hennes møter Ullis og moren hennes, Moderne Mutter.  

 

Forfatteren bruker også bilder, for eksempel så er regn med på å understreke sorg. Det regner på Jennas rom når hun er lei seg (s.116). Og det regner da moren er død: «Det regner når de drar hjem. Selvfølgelig regner det, tårer renner, både utenfor bilen og inni» (s.196).

 

I taket lyser stjernene er en sterk bok, som passer like godt for voksne som for ungdom. Den er ikke noen typisk ungdomsroman. Grunnen til det er at denne romanen går lenger enn mange andre ungdomsromaner. Den er dyp og sammensatt. Temaet er alvorlig, og Jenna må gjennom mange vanskeligheter. Det er vondt og vanskelig å se at den personen som står en nærmest – her ens egen mor, blir sykere og sykere og dør til slutt. I tillegg kommer hun lenger og lenger bort fra bestevenninnen Susanna, og hun får støtte fra en som hun først ikke vil ha noe med å gjøre, Ullis. Jenna må også godta seg selv slik hun er, og hun opplever den aller første forelskelsen. Her er det mange elementer på en gang.

 

Stjernene i taket lyser gjennom hele romanen, og den slutter med at Jenna gjør om på diktet hun har gjemt bak en av stjernene i taket: »Hvis du dør mamma, da vil jeg fortsette å leve. For deg».

Kommentarer

Anonym sa…
Utrloig bra. Dette er skjempe fint skrevet av deg Anne. Elsker bloggen din! :D

Hilsen Millaa <33

Populære innlegg fra denne bloggen

Nissedreperen